Verdens største økonomier og valutaer

De ulike fasene i konjunktursyklene påvirker økonomier over hele verden. Det er imidlertid interessant å se at disse toppøkonomiene sjelden mister posisjonen de har. Sammenlignet med verdens største økonomier i 1980 er 17 fortsatt på listen, noe som betyr at bare tre nye aktører har dukket opp. Bortsett fra at de viktigste aktørene er nesten de samme, viser denne analysen at disse økonomiene er vekstmotoren og står for størstedelen av den globale velstanden. Det nominelle BNPet til de ti største økonomiene utgjør ca. 66 % av verdensøkonomien, mens de 20 største økonomiene bidrar med nesten 79 %.1 De resterende 173 landene utgjør til sammen mindre enn en fjerdedel av verdensøkonomien. Merk imidlertid at det er stor forskjell i BNP per innbygger, det vil si inntekt per person, mellom disse landene. Denne listen er basert på IMFs World Economic Outlook Database, oktober 2019. IMFs World Economic Outlook Database, oktober 2019 Nominelt BNP = bruttonasjonalprodukt, løpende priser, amerikanske dollar BNP basert på kjøpekraftsparitet = bruttonasjonalprodukt, løpende priser, kjøpekraftsparitet, internasjonale dollar Bruttonasjonalprodukt per innbygger, løpende priser, amerikanske dollar Bruttonasjonalprodukt basert på kjøpekraftsparitet (PPP) andel av verdensøkonomien totalt, prosent.

1. DE FORENTE STATER

USAs nominelle BNP: 21,44 milliarder dollar – USAs BNP (PPP): 21,44 milliarder dollar. USA har beholdt sin posisjon som verdens største økonomi siden 1871. Størrelsen på den amerikanske økonomien var 20,58 billioner dollar i 2018 i nominelle termer og forventes å nå 22,32 billioner dollar innen 2020. USA omtales ofte som en økonomisk supermakt, og dette skyldes at økonomien utgjør nesten en fjerdedel av verdensøkonomien, støttet av avansert infrastruktur, teknologi og en overflod av naturressurser. Når økonomiene vurderes i forhold til kjøpekraftsparitet, mister USA sin førsteplass til den nære konkurrenten Kina. I 2019 var den amerikanske økonomien, målt i BNP, på 21,44 billioner dollar, mens den kinesiske økonomien ble målt til 27,31 billioner dollar. Gapet mellom de to økonomiene målt i nominelt BNP forventes å bli mindre innen 2023; USAs økonomi forventes å vokse til 24,88 billioner dollar innen 2023, etterfulgt av Kina med nærmere 19,41 billioner dollar.

2. Kina

Kinas nominelle BNP: 14,14 billioner USD – BNP i Kina (PPP): 27,31 milliarder USD. Kina har opplevd en eksponentiell vekst de siste tiårene, og har brutt barrierene for en sentralplanlagt, lukket økonomi og utviklet seg til å bli et produksjons- og eksportsenter i verden. Kina blir ofte omtalt som “verdens fabrikk” på grunn av sin enorme produksjons- og eksportbase. Men i årenes løp har tjenesteytende næringer gradvis fått en større rolle, og industriens bidrag til BNP har blitt relativt sett mindre. I 1980 var Kina den syvende største økonomien med et BNP på 305,35 milliarder dollar, mens USAs BNP den gang var på 2,86 billioner dollar. Siden den asiatiske giganten begynte å gjennomføre markedsreformer i 1978, har den økonomiske veksten ligget på gjennomsnittlig 10 % årlig. De siste årene har veksten avtatt, selv om den fortsatt er høy sammenlignet med sammenlignbare land. IMF anslår en vekst på 5,8 % i 2020, som vil synke til rundt 5,6 % i 2023. I årenes løp har forskjellen i størrelse mellom den kinesiske og den amerikanske økonomien krympet raskt. I 2018 var Kinas BNP i nominelle termer på 13,37 milliarder dollar, noe som er lavere enn USAs på 7,21 billioner dollar. Innen 2020 forventes gapet å ha krympet til 7,05 milliarder dollar, og innen 2023 vil forskjellen være 5,47 milliarder dollar. Når det gjelder BNP i PPP, er Kina den største økonomien med et BNP (PPP) på 25,27 milliarder dollar. I 2023 vil Kinas BNP (PPP) være 36,99 billioner dollar. Kinas enorme befolkning reduserer BNP per innbygger til 10 100 dollar (syttendeplass).

3. Japan

Japans nominelle BNP: 5,15 billioner USD – Japans BNP (PPP): 5,75 billioner USD. Japan er verdens tredje største økonomi, med et BNP på over 5 000 milliarder dollar i 2019. Finanskrisen i 2008 rystet den japanske økonomien, og siden den gang har det vært en utfordrende tid for landets økonomi. Den globale krisen utløste en resesjon, etterfulgt av svak innenlandsk etterspørsel og enorm offentlig gjeld. Da økonomien begynte å komme seg, ble den rammet av et massivt jordskjelv som rammet landet både sosialt og økonomisk. Selv om økonomien har brutt deflasjonsspiralen, er den økonomiske veksten fortsatt dempet. Økonomien vil få lite stimulans i forbindelse med OL i 2020, noe som holder investeringsstrømmene oppe, støttet av en lempelig pengepolitikk fra Bank of Japans side. Japan faller ned på fjerdeplass når BNP måles i forhold til kjøpekraftsparitet. BNP (kjøpekraftsparitet) er på 5,75 billioner dollar i 2019, mens BNP per innbygger er på 40 850 dollar (24. plass).

4. Tyskland

Tysklands nominelle BNP: USD 3,86 billioner – Tysklands BNP (PPP): USD 4,44 milliarder. Tyskland er ikke bare Europas største økonomi, men også den sterkeste. På globalt nivå er det den fjerde største økonomien målt i nominelt BNP, med et BNP på 4 000 milliarder dollar. BNP i kjøpekraftsparitet er på 4,44 milliarder dollar, mens BNP per innbygger er på 46 560 dollar (18. plass). Tyskland var den tredje største økonomien i nominelle termer i 1980 med et BNP på 850,47 milliarder dollar. Landet har vært avhengig av eksport av kapitalvarer, som fikk et tilbakeslag etter finanskrisen etter 2008. Økonomien vokste med 2,2 % og 2,5 % i henholdsvis 2016 og 2017, men ifølge IMF falt veksten til 1,5 % og 0,5 % i henholdsvis 2018 og 2019. For å styrke sin produksjonsstyrke i dagens globale scenario har Tyskland lansert Industrie 4.0 – et strategisk initiativ for å etablere landet som et ledende marked og leverandør av avanserte produksjonsløsninger.

5. India

Indias nominelle BNP: 2,94 billioner dollar – Indias BNP (PPP): 10,51 billioner dollar. India er den raskest voksende billioner-dollar-økonomien i verden og den femte største totalt sett, med et nominelt BNP på 2,94 billioner dollar. India ble den femte største økonomien i 2019, og passerte dermed Storbritannia og Frankrike. Landet ligger på tredjeplass når BNP sammenlignes med kjøpekraftsparitet, med 11,33 milliarder dollar. Når det gjelder beregning av BNP per innbygger, trekker Indias høye innbyggertall det nominelle BNP per innbygger ned til 2170 dollar. Den indiske økonomien var på 189 438 milliarder dollar i 1980, noe som gir en 13. plass på den globale listen. Ifølge IMF forventes Indias vekstrate å stige fra 7,3 % i 2018 til 7,5 % i 2019, etter hvert som den negative effekten av valutavekslingsinitiativet og innføringen av skatt på varer og tjenester forsvinner. Indias reise etter uavhengigheten begynte som en landbruksnasjon, men i årenes løp har produksjons- og tjenestesektorene utviklet seg sterkt. I dag er tjenestesektoren den raskest voksende sektoren i verden, og den bidrar med mer enn 60 % til økonomien og står for 28 % av sysselsettingen. Industrien er fortsatt en av de viktigste sektorene, og den får behørig drahjelp gjennom statlige initiativer som “Make in India”. Selv om landbrukssektorens bidrag har sunket til rundt 17 %, er det fortsatt mye høyere enn i de vestlige landene. Økonomiens styrke ligger i en begrenset avhengighet av eksport, høy sparing, gunstige demografiske forhold og en voksende middelklasse.

6. Storbritannia

Storbritannias nominelle BNP: 2,83 billioner USD – Storbritannias BNP (PPP): 3,04 billioner USD. Med et BNP på 2,83 billioner USD er Storbritannia den sjette største økonomien i verden. Sammenlignet med BNP i kjøpekraftsparitet faller Storbritannia til en niendeplass med et BNP i kjøpekraftsparitet på 3,04 billioner dollar. Landet ligger på 23. plass når det gjelder BNP per innbygger, som er på 42558 dollar. Det nominelle BNP forventes å ligge på 2,83 billioner dollar i 2019, men rangeringen forventes å falle til syvendeplass innen 2023 med et BNP på 3,27 billioner dollar. Fra 1992 til 2008 var Storbritannias økonomi vitne til en trend i hvert kvartal. Fra og med april 2008 var det imidlertid nedgang i produksjonen i fem kvartaler på rad. Økonomien krympet med 6 % i løpet av denne perioden (mellom første kvartal 2008 og andre kvartal 2009), og det tok til slutt fem år før veksten var tilbake på samme nivå som før lavkonjunkturen, ifølge data fra Office of National Statistics. Storbritannias økonomi drives hovedsakelig av tjenestesektoren, som står for mer enn 75 % av BNP, med industrien som det andre fremtredende segmentet, etterfulgt av landbruket. Selv om landbruket ikke bidrar stort til BNP, produseres 60 % av Storbritannias matbehov innenlands, selv om mindre enn 2 % av arbeidsstyrken er sysselsatt i denne sektoren.

7. Frankrike

Frankrikes nominelle BNP: 2,71 billioner dollar – Frankrikes BNP (PPP): 2,96 billioner dollar. Frankrike, verdens mest besøkte land, er Europas tredje største økonomi og den sjette største i verden, med et nominelt BNP på 2,78 billioner dollar. BNP i kjøpekraftsparitet er på rundt 2,96 billioner dollar. Landet har en høy levestandard for befolkningen, noe som gjenspeiles i BNP per innbygger på 42 877,56 dollar. De siste årene har den økonomiske veksten avtatt, noe som har ført til arbeidsledighet og lagt et enormt press på myndighetene for å få fart på økonomien igjen. Verdensbanken har registrert en arbeidsledighet på 10 % i 2014, 2015 og 2016. I 2017 falt den til 9,681 %. I tillegg til turismen, som fortsatt er svært viktig for økonomien, er Frankrike en ledende jordbruksprodusent, og landet står for omtrent en tredjedel av all jordbruksjord i EU. Frankrike er verdens sjette største landbruksprodusent og den nest største landbrukseksportøren, etter USA. Produksjonssektoren domineres hovedsakelig av kjemisk industri, bilindustri og våpenindustri. Økonomien vokste med 2,3 % i 2017 og forventes å vokse med henholdsvis 1,8 % og 1,7 % i 2018 og 2019, ifølge IMF.

8. Italia

Italias nominelle BNP: 1,99 billioner USD – BNP i Italia (PPP): 2,40 billioner USD. Med et nominelt BNP på 2,07 billioner dollar er Italia verdens åttende største økonomi. Økonomien forventes å vokse til 2,26 billioner dollar innen 2023. Målt i BNP (PPP) er økonomien verdt 2,40 billioner dollar, og BNP per innbygger er på 34 260,34 dollar. Italia, som er et fremtredende medlem av eurosonen, har vært i et dypt politisk og økonomisk kaos. Arbeidsledigheten er fortsatt tosifret, og den offentlige gjelden ligger fortsatt på rundt 132 % av BNP. På den positive siden er det eksporten og bedriftsinvesteringene som driver den økonomiske oppgangen. Økonomien hadde en vekst på 0,9 % og 1,5 % i henholdsvis 2016 og 2017. Den forventes å gå ned til 1,2 % i 2018 og 1,0 % i 2019.

9. Brasil

Brasils nominelle BNP: 1,85 billioner USD – Brasils BNP (PPP): 3,37 milliarder USD. Brasil er den største og mest folkerike nasjonen i Latin-Amerika. Med et nominelt BNP på 1,87 billioner dollar er Brasil den niende største økonomien i verden. Landet som hadde ridd på råvarebølgen, opplevde flere tilbakeslag på slutten av råvaresuperkonjunkturen, i tillegg til interne problemer med korrupsjon og politisk usikkerhet, noe som la en demper på investerings- og forretningsmiljøet. I perioden 2006-2010 hadde landet en gjennomsnittlig vekst på 4,5 %, som avtok til rundt 2,8 % i 2011-2013. I 2014 vokste landet knapt med 0,1 %. I 2016 krympet Brasil med 3,5 %, før landet tok seg opp igjen med 1 % i 2017. IMF anslår at den økonomiske veksten vil ta seg opp til 2,5 % i 2019. Brasil er en del av BRICS, sammen med Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Landet har et BNP (PPP) på 3,37 billioner dollar og et BNP per innbygger på 8 967,66 dollar.

10. Canada

Canadas nominelle BNP: 1,73 billioner USD – BNP i Canada (PPP): 1,84 billioner USD. Canada fortrengte Russland og inntok 10. plass i 2015, og har beholdt sin posisjon siden da. Canadas nominelle BNP er for tiden på 1,71 billioner USD og forventes å nå 1,74 billioner USD i 2019 og 2,13 billioner USD i 2023. BNP per innbygger på 46 260,71 USD gir en 20. plass på verdensbasis, mens BNP på 1,84 billioner USD målt i kjøpekraftsparitet (PPP) trekker ned til 17. plass. Landet har redusert arbeidsledigheten, og den vil sannsynligvis krympe ytterligere. Selv om tjenester er den største sektoren, er industrien hjørnesteinen i økonomien, og 68 % av eksporten består av varer. Canada legger stor vekt på industrien, som er avgjørende for landets fremtidige økonomiske vekst. Canada hadde en vekst på 3 % i 2017, sammenlignet med 1,4 % i 2016, og det forventes en vekst på 2 % i 2018 og 2019.

11. Russland

Russlands nominelle BNP: 1,64 billioner USD – Russlands BNP (PPP): 4,21 billioner USD. Russland, verdens største land målt i landmasse, er den 11. største økonomien i verden, med et nominelt BNP på 1,63 billioner dollar. Russland rykker opp til sjetteplass på rangeringen, med et BNP på 4,21 billioner USD basert på kjøpekraftsparitet. 1990-tallet var en tøff periode for landets økonomi, ettersom landet arvet en ødelagt industri- og landbrukssektor og en sentralstyrt planøkonomi. I det neste tiåret opplevde Russland en sunn vekst på 7 %. Veksten ble imidlertid drevet frem av råvareboomen. Den russiske økonomiens avhengighet av olje ble avslørt under den globale finanskrisen i 2008-2009, og etter hvert igjen i 2014. Situasjonen forverret seg etter at Vesten innførte sanksjoner. Økonomien krympet med 0,2 % i 2016, men hentet seg inn igjen med en vekst på 1,5 % i 2017. IMF spår en vekst på 1,7 % og 1,5 % i henholdsvis 2018 og 2019.

12. Sør-Korea

Sør-Koreas nominelle BNP: 1,63 billioner USD – Sør-Koreas BNP (PPP): 2,14 billioner USD. Den sørkoreanske økonomien, som er kjent for konglomerater som Samsung og Hyundai, er den 12. største økonomien i verden, med et nominelt BNP på 1,62 billioner dollar. Landet har gjort utrolige fremskritt de siste tiårene for å etablere seg som en høyteknologisk, industrialisert nasjon. Sør-Korea har vist en utrolig økonomisk vekst og global integrasjon i løpet av de siste fire tiårene, og har blitt en industrialisert økonomi. På 1960-tallet var BNP per innbygger blant de fattigste landene i verden, mens landet nå ligger på 29. plass med 31 345,62 dollar. BNP (PPP) er på 2,14 billioner dollar. Sør-Korea ble en del av milliardklubben i 2004, drevet av internasjonal handel og industrialisering. Landet er blant de største eksportørene i verden og tilbyr gode investeringsmuligheter, noe som gjenspeiles i rangeringen av hvor enkelt det er å gjøre forretninger.

13. Spania

Spanias nominelle BNP: 1,4 billioner USD – Spanias BNP (PPP): 1,86 billioner USD. Den spanske økonomien på 1,4 billioner dollar er den 13. største i verden. Etter Brexit er Spania den fjerde største økonomien i euroområdet. Landet, som har en befolkning på 46,6 millioner, har vært gjennom en lang lavkonjunktur (andre kvartal 2008 til tredje kvartal 2013) og er i ferd med å komme på fote igjen takket være rekordstor turisme og eksport, samtidig som det innenlandske forbruket har tatt seg opp igjen. Spania har passert Storbritannia som det nest mest besøkte landet i verden, med en enorm tilstrømning av innkommende turister. Når det gjelder sektorer, har landbruket tradisjonelt spilt en avgjørende rolle, men over tid har bidraget fra denne sektoren sunket til rundt 3 %. Landet er fortsatt en stor eksportør av olivenolje, svinekjøtt og vin. Noen av de fremtredende industrisektorene er biler, kjemikalier, legemidler og industrimaskiner. Økonomien vokste med 3,1 % i 2017 og forventes å falle til 2,8 % og 2,2 % i henholdsvis 2018 og 2019.

14. Australia

Australias nominelle BNP: 1,38 billioner USD – Australias BNP (PPP): 1,32 billioner USD. Australia er den 14. største økonomien, med et nominelt BNP på 1,42 billioner dollar. Økonomien har vokst i et godt tempo de siste to tiårene på grunn av lav arbeidsledighet, lav offentlig gjeld og inflasjon, robust eksport, en sterk tjenestesektor og et stabilt finanssystem. Australia er også et land rikt på naturressurser og en stor eksportør av energi og matvarer. Når det gjelder de ulike sektorene i økonomien, bidrar landbruket og industrien med henholdsvis ca. 4 % og 26 %, mens tjenestesektoren, som sysselsetter 75 % av befolkningen, bidrar med 70 % av BNP. Det anslås at Australias økonomi vil være på nærmere 1 700 milliarder dollar innen 2023, og at BNP basert på kjøpekraftsparitet, som i dag ligger på 1 32 000 milliarder dollar, vil nærme seg 1 65 000 milliarder dollar i løpet av samme periode. Australia ligger på 11. plass når det gjelder BNP per innbygger, med 56 351,58 dollar i 2018.

15. Mexico

Mexicos nominelle BNP: 1,22 billioner dollar – Mexicos BNP (PPP): 2,57 billioner dollar. Mexico, den nest største økonomien i Latin-Amerika, er den 15. største økonomien i verden, med et nominelt BNP på 1,22 billioner dollar, mens BNP målt i kjøpekraftsparitet er på 2,57 billioner dollar. Det forventes at de samme tallene vil nå henholdsvis 1,50 billioner dollar og 3,18 milliarder dollar innen 2023. I 1980 var Mexico den tiende største økonomien med et nominelt BNP på 228,6 milliarder dollar. Økonomien vokste med henholdsvis 2,9 % og 2 % i 2016 og 2017. For de neste to årene anslår IMF en vekst på henholdsvis 2,3 % og 2,7 %. Jordbrukets andel av den meksikanske økonomien har ligget på under 4 % de siste to tiårene, mens industrien og tjenesteytende næringer bidrar med henholdsvis 33 % og 63 % av produksjonen. Bil-, olje- og elektronikkindustrien er blant de mest utviklede industriene, mens finansielle tjenester og turisme er fremtredende bidragsytere innen tjenesteyting.

16. Indonesia

Indonesias nominelle BNP: 1,11 billioner USD – Indonesias BNP (PPP): 3,50 billioner USD. Indonesia er den største økonomien i Sørøst-Asia og den 16. største på verdenskartet. Den indonesiske økonomien har vist en enorm fremgang de siste to tiårene. Landet ble offer for finanskrisen i Asia i 1997. Siden den gang har den imidlertid hatt en imponerende vekst. Økonomien er nå en del av billioner-dollar-klubben, med et nominelt BNP på 1,02 billioner dollar. Verdensbanken viser til landets enorme fremgang når det gjelder å redusere fattigdommen – “fattigdomsraten er mer enn halvert siden 1999, til 10,9 % i 2016”. BNP per innbygger på 3 871 dollar er mye høyere enn det var i 2000, da det lå på 857 dollar. Indonesia, den fjerde mest folkerike nasjonen, er den syvende største økonomien, med et BNP på 3,50 milliarder dollar målt i kjøpekraftsparitet. Blant sektorene bidrar landbruket med rundt 14 % av BNP, mens industrien og tjenesteytende næringer bidrar med rundt 43 % hver.

17. Nederland

Nederlands nominelle BNP: 902,36 milliarder dollar – Nederlands BNP (PPP): 969,23 milliarder dollar. Nederland, som er den sjette største økonomien i EU, er den 17. største økonomien i verden. I 1980 var Nederland den 12. største økonomien i verden med et BNP på 189,49 milliarder dollar. I dag har landet et nominelt BNP på 912,90 milliarder dollar og et BNP PPP på 969,23 milliarder dollar. Landet ligger på 13. plass når det gjelder inntekt per innbygger, med et BNP per innbygger på 53 106,38 dollar. Økonomien understøttes av rike naturressurser, blomstrende turisme og sunne industrier som næringsmiddelindustri, kjemikalier, elektriske maskiner og oljeraffinering. Nederland kan skryte av sin høyt mekaniserte og produktive landbrukssektor, noe som gjør landet til en av de største landbrukseksportørene i verden. Til tross for sin lille landmasse er Nederland en viktig aktør i verdenshandelen.

18. Saudi-Arabia

Saudi-Arabias nominelle BNP: 779,29 milliarder dollar – Saudi-Arabias BNP (PPP): 1,86 billioner dollar. Saudi-Arabia er hovedsakelig en oljebasert økonomi. Landet eier rundt 18 % av verdens påviste petroleumsreserver. Landet er den største eksportøren av petroleum, og olje- og gassektoren står for rundt 50 % av BNP og 70 % av eksportinntektene. Saudi-Arabia er rikt på andre naturressurser som naturgass, jernmalm, gull og kobber. Økonomien kom seg etter oljesjokket i 2016 med en vekst på 1,7 %. I 2017 hadde landet et stort budsjettunderskudd, som ble finansiert av valutareserver og obligasjonssalg. Landet ønsker å styrke økonomien utenfor oljesektoren for å diversifisere økonomien og løse problemet med arbeidsledighet. I 2018 var landets nominelle BNP på 782,48 milliarder USD, mens BNP basert på kjøpekraftsparitet var på 1,86 billioner USD. Økonomien, som krympet med 0,9 % i 2017, forventes å vokse med 1,9 % i 2018 og 2019.

19. Tyrkia

Tyrkias nominelle BNP: 743,71 milliarder dollar – Tyrkias BNP (PPP): 2,29 billioner dollar. Med en økonomi på 766,43 milliarder dollar er Tyrkia den 19. største økonomien i verden. Ifølge Verdensbanken økte andelen av middelklassen i Tyrkia fra 18 % til 41 % av befolkningen mellom 1993 og 2010, og landet ble en del av den øvre middelinntektsgruppen på slutten av 2000-tallet. Det forventes at økonomien vil nå billioner av dollar innen 2023, mens BNP-PPP vil nå 2,78 billioner dollar samme år. Mellom 1960 og 2012 hadde Tyrkia en gjennomsnittlig årlig BNP-vekst på 4,5 %. Økonomien har vokst i et imponerende tempo siden 2000-tallet, drevet av både industri og tjenesteyting. Økonomien har vært preget av makroøkonomisk og finansiell stabilitet, samtidig som sysselsettingen og inntektsnivået har økt. Økonomien hadde en vekst på 7,4 % i 2017. Veksten forventes imidlertid å avta til 4,2 % i 2018 på grunn av økende utenlandsgjeld, svekket valuta, økende inflasjon og arbeidsledighet.

20. Sveits

Sveits’ nominelle BNP: 715,36 milliarder dollar – Sveits’ BNP (PPP): 548,48 milliarder dollar. Sveits er en av de mest stabile markedsøkonomiene i verden. Landet er den 20. største økonomien i verden, med et nominelt BNP på 703,75 milliarder dollar. Landet tilbyr en svært høy levestandard for befolkningen, representert ved BNP per innbygger på 82 950,28 dollar, som bare er slått av Luxembourg. Sveits har en blomstrende turistindustri og en sterk finanssektor. Sveits har også lange tradisjoner innen industri, særlig innen ur- og klokkeindustri og farmasøytisk industri. Landbruket bidrar bare med ca. 1 % av BNP. Landet har en høyt utdannet arbeidsstyrke og lav arbeidsledighet (3 %). Landets økonomi nyter godt av et stabilt politisk system, god infrastruktur og gunstige skattesatser. De siste årene har vekstraten ligget på mellom 1-1,5 %. Kina har de største valutareservene Kina har de største valutareservene i verden – det er slik andre land måler seg med Kina. Valutareservene kan hjelpe et land med å styrke den lokale valutaen eller til og med være en forsikring i tilfelle en nasjonal økonomisk krise. Kina topper andre lands valutareserver med 3,2 billioner dollar. Dollar og euro er de vanligste reservevalutaene som brukes i internasjonale transaksjoner, så USA og EU trenger ikke å holde store reserver.

I den internasjonale handelens høyst betente spill gir det å ha et lager av utenlandske kontanter deg muligheter. Valutareserver kan bidra til å styrke den lokale valutaen eller til og med utgjøre en sårt tiltrengt forsikring i tilfelle en nasjonal økonomisk krisesituasjon. Og når reservene er store, kan et land til og med bruke dem til å øve innflytelse på internasjonale forhold – når alt kommer til alt er de fleste finansielle eiendeler samtidig noen andres ansvar. Valutareserver per land Her er en liste over de ti største landene – Kina topper listen med solide 3,2 billioner dollar i reserver:

Det første du kanskje legger merke til på denne listen, er at store økonomier som USA og Europa er merkbart fraværende, men det skyldes at amerikanske dollar og euro er de vanligste reservevalutaene som brukes i internasjonale transaksjoner. Derfor trenger ikke land som USA å holde så store reserver. For å sette det hele i sammenheng kan vi se hva sentralbankene rapporterte om sine valutabeholdninger i 3. kvartal 2017:

Det er interessant å merke seg at den japanske yenen er godt akseptert som reservevaluta, men likevel har landet den nest største valutareserven (1,2 billioner dollar). Dette skyldes delvis at Japan er en stor eksportnasjon, som hvert år sender varer til en verdi av 605 milliarder dollar til utlandet. Hvorfor har land valutareserver? Og nå til et praktisk spørsmål: Hvorfor har disse landene i det hele tatt valutareserver? Her er syv grunner, som opprinnelig ble nevnt av The Balance: 1. Valutareserver gjør det mulig for et land å opprettholde verdien på den innenlandske valutaen til en fast kurs. 2. Land med flytende valutakurser kan kjøpe opp utenlandsk valuta eller finansielle instrumenter for å redusere verdien av den innenlandske valutaen. 3. Valutareserver kan bidra til å opprettholde likviditeten under en økonomisk krise. 4. Reserver kan gi utenlandske investorer tillit ved å vise at sentralbanken har evne til å iverksette tiltak for å beskytte investeringene deres. 5. Valutareserver gir et land ekstra forsikring for å møte eksterne betalingsforpliktelser 6. Valutareserver kan brukes til å finansiere visse sektorer, for eksempel bygging av infrastruktur 7. De gir også et middel til diversifisering, slik at sentralbankene kan redusere risikoen i sine samlede porteføljer.

Om Vikingen

Med Vikingens signaler har du god sjanse til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikingens autopiloter eller tabeller kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m. Vikingen er et av Sveriges eldste aksjeanalyseprogrammer.

Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)