Oppdatering om Haveri gullprosjektet

I løpet av oktober gjennomførte Mahvie Minerals en rettet emisjon på SEK 6,5 millioner til en rekke kvalifiserte investorer med mål om å skape rom for å utvikle Haveri gullprosjektet. Som tidligere annonsert var også emisjonskostnadene lave, estimert til ca SEK 150.000, noe som betyr at Mahvie Minerals vil kunne bruke mesteparten av emisjonsprovenuet til prosjektutvikling. Vi er veldig glade for støtten investorene har vist, og vi synes det viser styrken til selskapet og prosjektet å kunne finansiere denne typen investeringer i dagens situasjon.

Bakgrunnen for emisjonen er at selskapet i slutten av august fikk forlengelse på utestående malmletingstillatelse. Utvidelsen, sammen med vernesonen som Selskapet tidligere fikk, gjør at planleggingen av utbyggingen av Haveri-prosjektet nå kan starte for alvor.

Haveri – et brownfield-prosjekt

Haveri er, i likhet med Selskapets prosjekt i Mo i Rana, et såkalt «brownfield-prosjekt», det vil si hvor det tidligere har foregått gruvedrift. I Haveri var gruven sist i drift fra 1942 til 1962 da gruven ble stengt etter en brann. Siden den gang har området vært gjenstand for omfattende utforskning. I 2000 ble gruven tappet for vann for å lette videre undersøkelser. Siden gruven stengte i 1962, har over 250 letehull blitt boret, totalt over 32 000 meter, men ikke alle borehull er kjent (dvs. notert på tilgjengelige kart) eller tilgjengelige for full analyse. Totalt er det ekstraordinært mange borehull tilgjengelig og lagt inn i en database. Vi jobber nå med å ferdigstille en sammenhengende database over Haveri-området, som skal gi et godt og detaljert grunnlag for videre utvikling.

I vår forrige prosjektoppdatering fra 24. oktober om Mo i Rana-prosjektet beskrev vi noen av årsakene til at Mo-prosjektet er av stor interesse. Området rundt Mo er meget interessant geologisk og Mo i Rana er også geografisk svært fordelaktig med umiddelbar tilgang til sjøtransport. I tillegg til disse sterke fordelene må prosjektet vurderes etter dagens forhold med høyere metallpriser og ny teknologi, som tillater mer effektiv gruvedrift enn da gruva i Mo i Rana var i drift på 1980-tallet. For Haveri er det også mange av disse fordelene, og det gir også nye muligheter her siden gruven stengte i 1962. Fordelene med brownfield-prosjekter er at risikoen reduseres. Det er nesten alltid malm i bakken på grunn av prisøkningene de siste tretti årene. Det er ofte et godt informasjonsgrunnlag og da reduseres den geologiske risikoen når det har vært malm på stedet. I tillegg reduseres den tekniske risikoen da malmen kunne anrikes tidligere.

Gruven i Haveri består av et dagbrudd som deretter ble til underjordisk gruvedrift. Gruvens hovedsjakt er ca 120 meter i diameter og ca 70 meter dyp. I tillegg er det noe som kalles turisthulen etter at gruven ble stengt, samt en del mindre grotter (tidligere gruveganger). Da gruvedriften ble avbrutt, ble gruven fylt med vann, og hovedsjakten og hulene har siden blitt brukt av dykkere. Som helhet er hele geometrien relativt kompleks og det er rapporter om flere dykkere som går seg vill og dør ved ulike anledninger. I dag er gruveområdet stengt.

En diamant i det grove

Det første arbeidet gjort av Mahvie Minerals indikerer at Haveri er en diamant i det grove som nå må utvikles, poleres og foredles for at dens sanne verdi skal dukke opp. I ulike tidligere dokumenter finnes det en rekke ulike – og noen ganger motstridende – beskrivelser av restmineralisering og hvordan den er fordelt i berggrunnen. Som for Mo i Rana skal derfor disse resultatene oppdateres, konsolideres, motsetninger håndteres og alle data kvalitetssikres. Dette arbeidet har imidlertid vært noe lettere for Haveri enn for Mo i Rana-saken, siden det i Haveri-prosjektet var flere ulike mineralressursvurderinger å ta utgangspunkt i.

I tillegg til de geologiske data som behandles, er det også en eksisterende økonomisk vurdering av Haveri-prosjektet. Mest omfattende, og sist gjennomført, er Preliminary Economic Assessment (PEA) som ble laget av konsulentselskapet SRK i 2014 (og som ligger på Mahvie Minerals sine nettsider). Den viser at prosjektet, med det gruveoppsettet som da ble presentert og med de gullprisene og produksjonskostnadene som rådet den gang, var prosjektet marginalt lønnsomt.

Nytolkning av tidligere analyseresultater

Mahvie Minerals tolker nå den tidligere foreløpige økonomiske vurderingen for Haveri-prosjektet, som ble gjort av SRK i 2014. Det er klart at med dagens pris- og kostnadsnivå og ny kunnskap ser forutsetningene for gruvedrift helt annerledes ut. SRKs vurderinger var basert på en idé om et dagbrudd med relativt lavt gullinnhold, 0,93 g/tonn gullekvivalenter, malmens gull- og kobberinnhold omregnet til gullverdier ved å ta hensyn til metallinnhold og rådende priser, og med relativt lite geologisk kunnskap, dvs. antatte, mineralske eiendeler.

En tidligere analyse av Lapland Goldminers, en tidligere eier, viser imidlertid at en gruvelayout som primært fokuserer på områder med høyt gullinnhold er betydelig mer lønnsomt. I Lapplands Goldminers interne analyse, som imidlertid ikke er forenlig med internasjonale standarder som NI 43-101 eller JORC, viser prosjektet en rente som da tilsvarte nærmere 80 % ved en gullpris som da var litt over halvparten av hva det er i dag.

Nye forhold

Det som kom ut av analysene av eksisterende geologiske data, estimerte gruveoppsett og økonomiske vurderinger er at en utbyggingsidé hvor fokuset for fremtidig arbeid er på de kartlagte, men ubrutte områdene som har høyere gullinnhold. Det er en strategi hvor all geologisk kunnskap og eldre modelleringsarbeid utnyttes og kombineres med ny teknisk kunnskap for å planlegge et boreprogram rettet mot å verifisere områder med høyere gullinnhold og øke den geologiske kunnskapen om disse områdene. På denne måten øker forutsetningene for lønnsom gruvedrift betydelig.

Målet med neste fase av arbeidet er å iverksette et boreprogram så raskt som mulig – da det genererer den mest pålitelige informasjonen om forekomsten – men før det må eksisterende informasjon studeres med tanke på den nye utbyggingsideen. Den umiddelbare oppgaven er å lage en tydelig tids- og kostnadsutviklingsplan for hvordan prosjektet utvikler seg fra dagens PEA-status til en endelig mulighetsstudie (DFS) på kortest mulig tid.

I tillegg til å fokusere på verdi i stedet for volum, har Mahvie Minerals i dag helt andre forutsetninger enn da de tidligere eierne jobbet med prosjektet: Stabilt høyere gullpriser, ny teknologi på letesiden og ny beneficieringsteknologi.

Fremtidig utvikling av Haveri

For å utvikle prosjektet jobber selskapet for tiden med tre scenarier: en gruvelayout i henhold til SRK 2014, større dagbrudd, lavere gullinnhold; et mulig gruveoppsett med en høyere gullgrad, nærmere 2 g/tonn og en mindre tonnasje, men fortsatt rimelig stor; en “kirurgisk gruve”, men lav tonnasje, men mye høyere gullinnhold, mest lik eksemplet fra Lapland Goldminers ovenfor. Hvilke av disse scenariene som til syvende og sist er verdt å utvikle mer detaljert vil bli besvart av fremtidig boring.

For å gi litt perspektiv: en sammenligning mellom forskjellige finske gullprosjekter, for eksempel Northgolds Kopsa (16,6 Mton @ 1,03 Aueq) og Mawson Rajapalot (9,8 Mt @ 3,0 g/t AuEq) viste at Haveri er veldig attraktiv selv om prosjektet ville være noe mindre i volum enn dagens 58 Mton @ 0,93 g/tonn Aueq. Målet med den kommende prosjektutviklingen er å skape et beslutningsgrunnlag for fortsatt prosjektutvikling som ovenfor samt å styrke den geologiske kunnskapen (slik at vi kan oppnå kjente og indikerte mineralressurser fremfor antatt), det vil si primært å øke kunnskapen om hvor malmen med det høye gullinnholdet er tilgjengelig.

Hva skjer nå?

Prosjektet gjennomgår for tiden en anskaffelse av geologisk utvikling og noe innledende modellering som vil gå forut for boring. Innledende kontakter med mulige boreentreprenører er tatt og vi regner med å kunne starte boringen senest i Q1 neste år. Anskaffelsen av lokale geologiske konsulenter og støtte til gruveutvikling forventes ferdigstilt i november, hvoretter boretjenestene skal anskaffes i første omgang.

For å oppsummere går utviklingen etter planen og vi ser frem til å kunne levere gode resultater i nær fremtid. Først kommer anskaffelse av kommende arbeidspakker, planarbeid sammen med fremtidige entreprenører og planlegging av et første boreprogram. Gjennom disse trinnene vil vi ha et klart, detaljert bilde av hvordan Haveri-prosjektet bør struktureres for å komme i produksjon og nå målet.

Hvordan vet vi at det er områder med høyere gullinnhold?

Tabellen nedenfor, som er hentet fra en tidligere eier, Northern Lion Gold (NGL), viser resultatene fra noen av borehullene som NGL ferdigstilte i perioden 2004 til 2007. Tabellens kolonner viser identifikasjon av hullet (Hull ID), hvor i prosjektområdet det ble boret (sone), hvor langt intervallet er der gullmineralisering er identifisert (intervall) og hva gjennomsnittlig karakter over dette intervallet er ( Au-innhold g/tonn). Som vist ovenfor ble gjennomsnittlig innhold av malmen, det vil si den delen av berggrunnen hvor gullet finnes, vurdert til 0,93 g/tonn (SRK 2014). I NGLs borehull er det kortere intervaller med vesentlig høyere nivåer enn det. Generelt bør gullinnholdet i dagbrudd være minst 1 g/tonn, helst 1,5 g/tonn, og underjordisk minst 2 g/tonn. En høyere gullpris tåler selvsagt lavere nivåer, men da det uunngåelig er tap i begunstigelse og transport, er det nesten uavhengig av et mulig minimumsnivå å bryte, det er rimelig nær det SRK presenterte i 2014.

Gullprisen og gullmarkedet

Gull er et metall som nesten alle har et forhold til. Vi kjøper og gir bort gull til store livsbegivenheter som fødsel og bryllup. Nesten alle har en eller annen form for gull på seg, enten det er smykker eller (gifte)ringer. En grunn er selvsagt at gull er et metall som er relativt enkelt å forme, rent gull, 24 karat kan du presse inn med neglen, men gull er også en etablert verdibærer. Å eie gull har historisk sett vært en måte å beskytte seg mot økonomiske svingninger. Slik er det også i dag. I følge US Geological Survey, US Geological Service, USGS som er den etablerte referansen for metallstatistikk, er den største bruken av gull smykkerproduksjon, 47 % av alt gull etterfulgt av gullbarrer for investering 37 %, produksjon av gullmynter og medaljer 9 %, industriell bruk, oftest innen elektronikk 6 % og andre 1 %. Gullbarrer for investering kan lages av privatpersoner, men oftest er det sentralbanker som eier gull. Federal Reserve i USA er sentralbanken som er verdens største eier av gull med over 8000 tonn i hvelvet på Fort Knox. Andre store eiere av gull er (i synkende rekkefølge): Tyskland, 3.352 tonn, Det internasjonale pengefondet, IMF, 2.814 tonn, Italia, 2.451 tonn, Frankrike 2.436 tonn, Russland, 2.333 tonn, og Folkerepublikken Kina, 2.191 tonn , alt ifølge International Financial Statistics.

Prisen på gull har alltid variert og gull har blitt handlet i mange valutaer. I dag er det vanligste internasjonale sitatet USD/oz. altså amerikanske dollar per troy unse, 31,1 g. Under depresjonen ble gullprisen låst av daværende president Roosevelt til 35 USD/Oz selv om den svingte litt, mellom 33 USD/Oz og 35 USD/Oz (dette er en forenkling av Roosevelts beslutning og påfølgende hendelser, men konsekvensen var i utgangspunktet en fast gullpris i amerikanske dollar i lang tid). Etter økende økonomisk press på den amerikanske økonomien på begynnelsen av 1970-tallet, ble gull frigitt fritt mot dollar og har siden gradvis økt i pris til en “all time high” på 2063 USD/Oz i midten av 2020. I skrivende stund er gullprisen rundt 1950 USD/Oz og de fleste analytikere ser en fortsatt sterk gullpris. Langsiktig konsensuspris blant internasjonale bankøkonomer er omtrent 1815 USD/oz. men det er andre bedømmere som tror på en gullpris opp til USD 2500/Oz.

Om vikingen

Med Vikings signaler har du god sjanse til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikingens autopiloter eller tabeller kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m.

Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)