Midler er noe som berører alle

Ingen steder i verden er aksjefond en så populær spareform som i Sverige. Sju av ti svensker sparer i fond, enten direkte, gjennom kapitalforsikring eller en såkalt Investeringssparkonto . Inkludert den obligatoriske sparingen til premiepensjonen er vi alle fondssparere. Av den grunn er det overraskende at det ikke skrives mer om fond og fondssparing.

Svensk fondssparing har en lang historie

Sparing i fond er ikke noe nytt i Sverige, faktum er at Ragnar og Gösta Åhlén, arvinger til postordrefirmaet Åhlén & Holm og varehuskjeden Tempo, allerede i 1958 startet en stiftelse kalt Aktietjänst som hadde som formål å fremme aksjesparing. i Sverige. Denne stiftelsen startet så tre ulike fond under merkevaren Koncentra, hvorav ett var et såkalt åpent fond. Dette betyr at det var mulig å gjøre løpende innskudd og uttak, akkurat som dagens midler.

Aktietjänst ble ansett som innovativ for det svenske finansmarkedet og lanserte en variant av månedlig sparing. Dette innebar at andelseierne kunne få tilsendt andeler mot oppkrav hver måned. Dette ble i 1967 fulgt av en månedlig sparing hvor det var mulig å spare jevne beløp mellom 50 og 500 kroner som så ble omgjort til fondsandeler. Fraksjonert handel med fondssparing hadde kommet til Sverige.

Drøyt ti år senere mente den daværende regjeringen at noe måtte gjøres for å stimulere husholdningenes sparing og innførte skattemidler hvor hver spart krone var fradragsberettiget i selvangivelsen. I tillegg var avkastningen skattefri under sparingen og i ytterligere fem år. Mellom årene 1979 og 1982 økte antallet fondssparere fra 75 500 til 425 000.

I 1984 kom Allemansspar, hvor sparerne kunne velge mellom å spare på konto eller i ulike typer aksjefond. Det var nå fondssparing virkelig traff blink. Nye grupper ble nådd og det var til og med selskapstilknyttede offentlige midler. På denne tiden var sparingen skattefri, noe som delvis endret seg i løpet av 1990-tallet og deretter helt opphørte. Allemansfondet ble vanlige fond.

Neste store skritt for fondssparing kom i 2000 da Premiepensjonssystemet ble lansert. Dette innebar at mottaker fritt kan plasseres i et utvalg fond på et statlig fondsmarked.

Totalt forvaltet fondene i Sverige 6 761 milliarder SEK ved utgangen av august 2023.

Alle husholdninger har et sparefond

I dag har sju av ti svensker egen fondssparing, enten direkte eller gjennom en såkalt Investeringssparkonto. Alle svenske husholdninger har også en egen sparekasse gjennom pensjonssystemet. De fleste har valgt å spare i fondet anbefalt av egen bank, noe som ikke alltid er en god idé fordi bankens tjenestemenn sjelden anbefaler annet enn sine egne produkter.

Hva er et fond og hvordan fungerer det?

Et fond innebærer at et stort antall sparere går sammen og eier verdipapirer som aksjer eller obligasjoner i fellesskap. Det kan også handle om råvarer eller andre eiendeler, men for enkelhets skyld velger vi å fokusere på aksjer og obligasjoner fordi denne teksten ellers ville blitt for lang. Dersom fondet kjøper aksjer i AstraZeneca eller Volvo, betyr det at alle aksjonærer, det vil si fondssparerne i dette fondet, eier en andel i AstraZeneca eller Volvo.

Midler ansette eksperter

I stedet for å gjøre investeringene i ulike verdipapirer selv, overfører du som sparer i et fond ansvaret for verdipapirhandel til fondets forvalter. Fondsforvalteren har spesialkompetanse på markedet som fondet retter seg mot. Fondsforvalteren jobber daglig, vanligvis sammen i team, for å analysere selskaper og markeder eller renter og prognoser. Alt for å kunne gjøre et best mulig valg av verdipapirer.

En tillitsmann kan ikke velge verdipapirer helt fritt. Hvert fond har, ved lov, fondsforskrifter som beskriver hvordan det aktuelle fondet kan investere. Bestemmelsene utformes av fondsselskapet eller fondsforvalteren, etter gjeldende regler og den investeringsorientering som fondsselskapet har tenkt at fondet skal ha.

Bestemmelsene må da godkjennes av det svenske finanstilsynet, eller tilsvarende tilsynsmyndighet i landet der fondet er registrert. For eksempel kan det i fondsregelverket stå at fondet skal investere i de europeiske markedene. Da kan forvalteren ikke kjøpe aksjer i et japansk selskap for det fondet.

Ulike typer fond

Alle fond har ulike risikonivåer. Et aksjefond kan gi god avkastning, men du kan også tape penger. Alle fond forvaltes av fondsselskaper, som velger hvilke verdipapirer fondet skal investere i. Et fond kan forvaltes aktivt eller passivt. I aktiv forvaltning investerer forvalteren tid og omsorg i å analysere markedet før kjøps- og salgsbeslutninger. Når forvaltningen er passiv følger fondet kun en viss indeks, og det gjør det slavisk. Warren Buffet har sagt at de fleste investorer ville vært fint å investere i et indeksfond som følger S&P500 , den store amerikanske aksjeindeksen. Faktisk utfordret han i 2008 hedgefondsbransjen, som etter hans syn tok ublu gebyrer som fondenes ytelse ikke kunne rettferdiggjøre.

Protégé Partners LLC aksepterte, og de to partene inngikk en millionsatsing. Buffett vant veddemålet. Buffetts vellykkede påstand var at, inkludert gebyrer, kostnader og utgifter, ville et S&P 500-indeksfond overgå en håndplukket portefølje av hedgefond over 10 år. Satsingen setter to grunnleggende investeringsfilosofier opp mot hverandre: passive og aktive investeringer.

Uansett om fondet er aktivt eller passivt, betaler du som oftest et gebyr til fondsselskapet. For å finne ut om et høyere forvaltningshonorar er berettiget, kan du sjekke fondets aktivitetsnivå.

En vanlig måte å spare i fond er gjennom månedlig sparing. Når du sparer månedlig, ordner sparingen seg selv ved å kjøpe fond hver måned uten å måtte ta et nytt valg. Det finnes ulike typer fond. De vanligste fondene er rentefond, aksjefond, blandingsfond og indeksfond. Det er eiendelene i fondet som avgjør hvilken type fond det er. Fondstypen påvirker for eksempel fondets risikonivå og honorar.

Aksjefond

Et aksjefond er et fond som plasserer størstedelen av fondets aktiva i ulike normalt børsnoterte aksjer. Aksjefond regulert av verdipapirfondloven sprer risikoen ved å investere i minst 16 ulike aksjer. Oftest inneholder fondene betydelig flere aksjer. Fondets aksjonærer blir indirekte aksjonærer i alle selskapene fondet eier aksjer i.

Rentefond

Rentefond er en samlebetegnelse for fond som investerer fondsmidlene i rentebærende verdipapirer som obligasjoner og statskasseveksler. Det finnes både korte og lange rentefond. Kortrentefond kalles også pengemarkedsfond, mens lange rentefond også kalles obligasjonsfond. Kort- og langrentefond refererer til renteperioden på eiendelene i fondet En obligasjon eller statlig gjeldsbrev utstedes av for eksempel stat, kommuner eller selskaper som en måte å låne penger av det offentlige. Kortrentefond innebærer svært lav risiko, men også lavere forventet avkastningsmuligheter enn fond med høyere risiko.

Blandede midler

Et blandet fond er et fond som investerer i både aksjer og rentepapirer. Hvordan fordelingen av aksjer og rentebærende verdipapirer ser ut kan variere mellom ulike blandingsfond og følger av fondets fondsreglement.

Fond-i-fond

Fond-i-fond, alternativt «fondsandelsfond» er et fond som inneholder andeler i minst to andre fond. Ved å investere i et slikt fond er det mulig å redusere risikoen ytterligere sammenlignet med et enkelt fond, men til prisen av et ekstra forvaltningshonorar. Etter gjeldende lovverk kan fondsselskaper ikke kreve gebyr for verdipapirfond som inneholder egne midler

Indeksfond

Et indeksfond er et aksje- eller obligasjonsfond som har som mål å utvikle seg så nær en indeks som mulig. Et slikt fond har lik andel i aksjene til ulike selskaper da disse aksjene er representert i indeksen, det vil si at fondet følger den gjennomsnittlige utviklingen av aksjene som inngår i indeksen. Fordi indeksfondene er passive og ikke trenger aktiv forvaltning, har disse fondene i gjennomsnitt lave avgifter.

Børshandlede fond

Et børshandlet fond, et såkalt Exchange Traded Fund, eller ETF, er et fond som omsettes på børsen som en aksje. Vi kommer tilbake til børshandlede fond i en egen artikkel senere i høst. Føler du at du vil vite mer om denne typen fond anbefales et besøk på www.etfmarknaden.se , hvor jeg også skriver tekster.

Oftest er børsomsatte fond indeksfond, men det finnes unntak. For å kunne handle en ETF kreves et aksjeinnskudd. Fondstypen omsettes på samme vilkår av institusjoner som privatpersoner. Børsomsatte fond har ofte lavere forvaltningshonorar enn vanlige indeksfond, men har et implisitt kjøps- og salgsgebyr ved at spareren må betale provisjon til sin megler ved handel, på samme måte som ved aksjehandel. Nordnet tilbyr imidlertid meglerfri månedlig sparing, som dette selskapet er det eneste i Norden. I tillegg kommer også en skjult avgift i form av en spread, det vil si differansen mellom kjøps- og salgskurs på børsen der børshandlet fond handles.

Hedgefond

Et hedgefond har friere investeringsregler enn vanlige aksjefond. Målet er ofte å gi avkastning selv i tider hvor verdens børser faller i verdi ved å tillate å belåne eiendelene, investere i opsjoner med mer. Sikring kan oversettes til beskyttelse og sikring er ment å beskytte mot visse endringer i markedet. Hedgefond kan ha alt fra svært høy risiko til lav risiko.

Et omfattende regelverk beskytter sparerne

Det er mange regler for verdipapirfond. Noe av det viktigste er at fondet og dets forvaltere alltid skal handle i andelseiernes felles interesse. Dette betyr i praksis at alle valg som gjøres av fondsselskapet eller fondsforvalteren må ta utgangspunkt i om deres effekter kommer andelseierne til gode.

I investeringssammenheng refererer risiko til risikoen for at investeringen vil svinge i verdi, både opp og ned. Jo større svingninger, jo større er risikoen for å tape penger. Risiko og muligheten for høyere avkastning henger imidlertid nært sammen. Spareren må ta en eller annen form for risiko for å få kompensasjon i form av avkastning. Fond anses generelt som tryggere alternativer med mindre risiko enn de underliggende verdipapirene individuelt fordi de sprer risikoen. Loven om store tall gjør at det er lite sannsynlig å anta at alle verdipapirene som inngår i fondet vil gi dårlige resultater samtidig, noe som betyr at den såkalte selskapsspesifikke risikoen reduseres. En resesjon kan imidlertid føre til dette.

Det er egen økonomi mellom fondet og fondsselskapet. Fondsselskapet oppnår dette ved å oppbevare alle fondets eiendeler hos et annet selskap, en såkalt depotmottaker. Dersom et fondsselskap går konkurs, noe som er svært sjelden, påvirkes ikke fondets verdi fordi fondets eiendeler ikke inngår i fondsselskapets konkurs, men fortsatt eies av fondsandeierne.

Fondet i seg selv kan med andre ord ikke gå konkurs, men det overtas ved fondsselskapets konkurs av en annen fondsforvalter. Dersom dette mangler, utbetales fondets midler til andelseierne. Denne beskyttelsen erstatter den såkalte innskuddsgarantien som finnes for andre former for sparing. En investering i et fond kan imidlertid både avta og øke i verdi, og en andelseier kan miste hele sin investerte kapital. Aksjonærer kan imidlertid ikke tape mer enn sin investerte kapital.

Se opp for gebyrene

Som forbruker er det viktig å forstå at selv en liten forskjell i gebyrer i langsiktig sparing raskt vokser til store summer. For Sverigefonder er forskjellen i avgifter mellom et aktivt forvaltet fond og et indeksfond i dag 1,06 prosentpoeng. Det betyr at dersom du sparer 2 000 SEK i måneden i 30 år med en årlig avkastning på syv prosent, vil du ha betalt 256 000 SEK mer for det aktivt forvaltede fondet. De fleste aktivt forvaltede fondene slår sjelden referanseindeksen, så vær forsiktig med hva du betaler for.

Dette har imidlertid lovgiverne tenkt på. Alle fond skal oppgi sitt såkalte Norman-beløp, som er et mål på gebyrene fondsselskapet tar. Navnet kommer fra finansmarkedsminister Peter Norman, som stilte krav om at fondene skal rapportere kostnadene i kroner og øre for en spareplan gitt på forhånd. Nøkkeltallet beregnes som differansen mellom resultatet som kunne oppnås dersom sparepengene fikk vokse helt uten gebyrer og det faktiske beløpet som spareren får etter ti år.

Noen fond krever et innskuddsgebyr og i noen tilfeller også et uttaksgebyr. Dette er uvanlig i Sverige og brukes hovedsakelig for å lette kortsiktig handel. Enkelte fond, som noen hedgefond, tar noen ganger et resultatbasert honorar i tillegg til forvaltningshonoraret, for eksempel en viss prosentandel av meravkastningen i forhold til en referanseindeks.

Siden en fondsforvalter tar seg av fondet og kjøper og selger verdipapirer for fondets penger, belastes fondsselskapet med gebyrer. Gjennomsnittsgebyret for et svenskregistrert aksjefond er 1,09 prosent, som er det laveste i Europa, men veldig høyt med børshandlede fond i USA, hvor det årlige forvaltningshonoraret på flere ETFer er under 0,1 prosent. Tanken er at fondets utvikling skal kompensere for den kostnaden og være en mer effektiv metode for å oppnå avkastning enn om fondsandeieren hadde forvaltet pengene sine selv. Som forbruker er det greit å være oppmerksom på kostnadene som fondet tar.

Et fast forvaltningshonorar belastes som en årlig prosentandel av fondets midler og trekkes fra fondet med 1/365 per dag. Indeksfond har generelt et lavere gebyr enn aktivt forvaltede fond. I aktivt forvaltede fond, innenfor rammen av investeringsregelverket, velger forvalter investeringer som vurderes å ha størst sjanse til å gi god avkastning.

I tillegg til at mange husholdninger ikke forstår hva et fond er, er det også stor usikkerhet rundt gebyret for en sparing. For å øke bevisstheten om hva noen populære fondskategorier koster, publiserer FI medianavgiften for både svenske fond og globale fond.

Velg riktig fond

Velg et fond med omhu. Les faktaarket slik at du forstår hva som er inkludert og hvordan fondet forvaltes. Vurder også risikoen du er villig til å ta med pengene du investerer og sammenlign alltid ulike fonds gebyrer og historiske avkastning før du investerer i dem.

Noen av de viktigste faktorene å vurdere er din egen tidshorisont, risikonivå og avkastningspotensial. Du kan også vurdere et fond ved å sammenligne fondets tidligere resultater mot ulike indekser eller andre fond. En annen måte er å sammenligne fondets vurdering/rating for å evaluere den.

Til tross for lang historie og et omfattende regelverk er det store kunnskapshull når det gjelder hva et fond faktisk er. Nesten annenhver svenske svarer feil på spørsmålet om det er tryggere å kjøpe aksjer i et enkelt selskap eller å kjøpe aksjer i et aksjefond. Det viser Finanstilsynets siste husholdningsundersøkelse som ble publisert 1. september 2023.

Hvor kan man kjøpe aksjefond?

De fleste større banker tilbyr i dag sine kunder å handle aksjefond. I tillegg finnes det et stort antall plattformer som tilbyr muligheten til å handle midler fra ulike forvaltere. Noen eksempler på disse plattformene er:

• Avanza

• Menneskevennlig

• Fondsmarkedet

• Fondo

• Fremtidig pensjon

• Lever

• Nordnet

• SAVR

• SEB

• SPP

• Strivo

Disse plattformene er kun eksempler på ulike aktører som tilbyr fondshandel. At de er navngitt i denne artikkelen betyr ikke at disse selskapene er kunder av Vikingen eller av Realtid, eller at Vikingen, Realtid eller styrene i disse selskapene anbefaler dem.

Vikingen og aksjemarkedet

Vikingens databaser inneholder i dag mer enn 40 000 ulike instrumenter, ikke bare aksjer. Databasene inneholder da prishistorikken for ETFer, såkalte børshandlede fond i både Sverige, Tyskland og USA. Det er også data om mer enn 3000 forskjellige fond. Les mer på Vikingen.se .

Historisk avkastning er ingen garanti

Selv om det historisk har vist seg lønnsomt å spare i fond, vil vi likevel minne om at det alltid er en viss risiko når du investerer i verdipapirer. Bare fordi et fond har prestert godt historisk sett, er det ingen garanti for at det vil gi god avkastning i fremtiden.

Verdien på fondsandelene dine kan både øke og synke, og det er ikke sikkert du får tilbake alle pengene du har investert.

Om vikingen

Med Vikings signaler har du god sjanse til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikingens autopiloter eller tabeller kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m.

Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)