Investere i norske utbytteaksjer

Å investere i utbytteaksjer kan ses på som et ledd i målet om å bygge langsiktig formue. Hvis du er interessert i å lære mer om utbytteaksjer, og spesielt norske utbytteaksjer, kan denne artikkelen være til hjelp.

Hva er utbyttebetalende aksjer?

Utbytte er en type betaling som brukes av selskaper for å dele overskuddet med aksjonærene. Utbytte kan utbetales månedlig, kvartalsvis, halvårlig eller årlig, noe som er en måte for investorer å få avkastning på investeringen sin. Denne artikkelen kan hjelpe deg med å forstå utbytteaksjer bedre.

Hva er utbytte?

Utbytte er utbetalinger som selskaper foretar til sine aksjonærer basert på antall aksjer de eier. Utbytte utbetales vanligvis når et selskap har overskudd av kontanter som ikke er reinvestert i selskapet. Disse overskytende kontantene deles mellom aksjonærene og utbetales til dem.

Hvordan fungerer utbytte?

Hvis generalforsamlingen vedtar utbytte, vil aksjonærene bli varslet gjennom en pressemelding, som vanligvis vil inneholde følgende informasjon: 1. Erklæringsdatoen, som er datoen da utbyttet vedtas av styret. Meldingen vil inneholde utbyttebeløpet, Ex-utbyttedatoen, registreringsdatoen og utbetalingsdatoen. 2. Ex-utbyttedatoen, som er den datoen da aksjen ikke lenger handles med utbytte. Hvis du kjøper aksjer på eller etter Ex-utbyttedatoen, vil du ikke ha rett til det kommende utbyttet. Normalt er Ex-utbyttedatoen satt til én virkedag før registreringsdatoen. 3. Registreringsdatoen, som er når selskapene går gjennom aksjonærlisten for å avgjøre hvem som er berettiget til å motta det kommende utbyttet. For å være registrert i selskapets bøker på registreringsdatoen må en investor kjøpe aksjen minst to virkedager før registreringsdatoen, på grunn av T+2-oppgjørsregelen i de fleste markeder (der transaksjoner gjøres opp to virkedager etter at handelen er gjennomført). 4. Utbetalingsdatoen, som er den dagen aksjonærene mottar utbyttet Utbytte utbetales ofte kvartalsvis, men kan også utbetales med andre intervaller (eller til og med som en engangsutbetaling, for spesialutbytte). Beløpet du mottar, avhenger av hvor mange aksjer du eier i det aktuelle selskapet. Hvis du for eksempel eier 100 norske utbytteaksjer og får 50 øre for hver aksje, kan du motta 12,50 kroner hvert kvartal – eller 50 kroner i året. For å kvalifisere til utbytte må du være aksjonær. Det betyr at du allerede må være oppført som en av selskapets aksjonærer på registreringsdatoen. Utbytte er vanligvis relativt til selskapets generelle økonomiske helse, samt prisen aksjene handles til. Når utbyttet er høyt, kan det tyde på at selskapet er finansielt sunt og rapporterer et godt overskudd. Men et høyt utbytte kan også være et tegn på at selskapet ikke har planlagt noen fremtidige prosjekter og bruker pengene til å betale aksjonærene (i stedet for å reinvestere dem). For selskaper som har en etablert historie med utbytteutbetalinger, kan en betydelig reduksjon i utbyttebeløpene, eller fjerning av utbytte helt, være en advarsel om selskapets finansielle helse. På den annen side kan det være et signal om at ledelsen har en plan om å reinvestere pengene i selskapets vekst. Derfor er det viktig å undersøke hvilke selskaper du vurderer å investere i.

Hvordan vurdere utbyttebetalende aksjer?

Investorer kan beregne flere forholdstall for å vurdere utbyttets pålitelighet og aksjens attraktivitet. Disse forholdstallene inkluderer: 1. Utbytteavkastning: Dette er et forholdstall som viser hvor mye et selskap utbetaler i utbytte hvert år i forhold til aksjekursen. Det beregnes ved å dividere det årlige utbyttet per aksje med prisen per aksje. Dette kan gi deg en grov idé om hvor mye inntekt du kan få for hver krone du investerer i selskapet. En høy utbytteavkastning kan være attraktiv, men det er viktig å forsikre seg om at den høye utbytteavkastningen er bærekraftig. I noen tilfeller kan det hende at noen legger all sin energi i hva utbyttet har vært, i stedet for i svingningene i aksjekursen. Dette er et veldig snevert syn, ettersom aksjekurser er knyttet til selskapets resultater. Når en aksjes verdi øker, øker ofte også etterspørselen etter disse aksjene. Som loven om tilbud og etterspørsel tilsier, øker prisen når etterspørselen øker. Siden utbytte ikke er direkte relatert til aksjekursen, faller utbytteavkastningen (beregnet ved å dividere det årlige utbyttet per aksje med prisen per aksje) teknisk sett. 2. Utbyttegrad: Utbyttegraden angir hvor stor prosentandel av overskuddet et selskap betaler ut til aksjonærene i form av utbytte. Den beregnes ved å dividere det årlige utbyttet per aksje med inntjeningen per aksje (EPS). Dette kan være en indikator på hvor gjennomførbar utbyttepolitikken er. En lavere utdelingsgrad (f.eks. 10-30 %) kan være et signal om at selskapet holder tilbake mer av overskuddet til vekst, mens en høyere utdelingsgrad kan indikere en sterk forpliktelse til å betale utbytte. Ekstremt høye utdelingsrater (f.eks. 55 %-75 %) er imidlertid ikke nødvendigvis bærekraftige. 3. Utbyttevekst: Dette forholdstallet måler den årlige prosentvise økningen i selskapets utbytte per aksje. En jevn utbyttevekst over tid kan være et tegn på et selskaps helse og stabilitet. 4. Dividend Coverage Ratio: Dette forholdstallet ligner på utbetalingsgraden, men fokuserer på kontantstrømmen. Den beregnes ved å dividere selskapets operasjonelle kontantstrøm med det totale utbyttet. Dette forholdstallet indikerer hvor godt selskapets kontantstrøm støtter utbyttet. 5. Earnings yield: Dette er det omvendte av forholdet mellom pris og inntjening (P/E). Det beregnes som inntjening per aksje dividert på pris per aksje, og hjelper investorer med å sammenligne avkastningen fra utbytte med andre investeringsmuligheter. 6. Pris/utbytte-forhold: Dette er forholdet mellom selskapets nåværende aksjekurs og det årlige utbyttet. Det er nyttig for å sammenligne utbytteutviklingen til ulike aksjer. 7. Gjeld i forhold til egenkapital: Selv om dette ikke er et direkte utbytteforhold, er det viktig å ta hensyn til selskapets gjeldsnivå. Du deler ganske enkelt selskapets totale gjeld (kredittlinjer, banklån osv.) med selskapets totale eiendeler (eiendom, utstyr osv.). Denne typen informasjon finnes vanligvis i årsrapportene til børsnoterte selskaper.

En høy gjeldsgrad kan indikere en mer risikofylt investering og kan påvirke selskapets evne til å opprettholde utbytte. Hvert av disse forholdstallene kan gi verdifull innsikt, men de bør brukes i sammenheng med en bredere analyse av selskapets generelle finansielle helse, forretningsmodell og bransjetrender. Det er også viktig å sammenligne disse forholdstallene med bransjereferanser og historiske resultater. Du kan også se på tidligere utbyttetrender. Har utbyttet doblet seg de siste årene, eller har det sunket sakte? Hvor mye har det svingt, om det har svingt i det hele tatt? Få tak i selskapets årsrapport, bruk litt tid på nettsiden deres og sett deg inn i forretningsmodellen deres for å forstå vekstplanen deres. Husk at det ikke er noen garanti for at et selskap vil betale utbytte. Ta for eksempel det som skjedde under covid-pandemien i 2020: Selv om noen selskaper med sterke balanseregnskaper klarte seg gjennom den økonomiske nedturen vi opplevde, måtte selv noen av de beste selskapene kutte utbyttet under pandemien for å spare penger. Husk at utbytteaksjer ikke er statsobligasjoner, som garanterer avkastning på kapitalen din. Obligasjonseierne får utbetalt utbytte fra driftskapitalen, mens aksjonærene får utbetalt utbytte fra overskuddet. Derfor er utbytteaksjer utsatt for makroøkonomisk og selskapsspesifikk risiko.

Fordeler og ulemper ved å investere i utbytteaksjer

Fordeler med å investere i utbytteaksjer

Potensial for økte inntekter: Utbytteaksjer kan gi investorer en pålitelig inntektskilde. Selv om ingen investering er garantert, kan den ekstra inntekten som utbytteaksjer gir, bidra til å sikre at du i det minste får en delvis avkastning på investeringen din, og hvis selskapets overskudd øker fra år til år, kan utbyttet du får utbetalt, også øke. Hjelper med verdsettelsen av aksjen: Selskaper som betaler utbytte, har gjerne en god kontantbeholdning og kan derfor anses som finansielt sunnere av investorene. Investorer bruker ofte et selskaps nåværende og historiske utbytte som en pålitelig målestokk for selskapets økonomiske helse. Noen investorer ser faktisk et selskaps evne til å betale utbytte som en bedre indikator på selskapets vekst og lønnsomhet enn endringer i selskapets aksjekurs. Dette kan bidra til at utbytteaksjer beholder mer av sin verdi blant investorene i økonomiske nedgangstider. Reduserer risiko og volatilitet: Overskudd opptjent gjennom utbytte kan bidra til å redusere tap hvis aksjekursene faller, noe som kan hjelpe investorer med å redusere volatiliteten og risikoen i porteføljen sin.

Ulemper ved å investere i utbytteaksjer

Begrenset potensial for gevinst: Utbytteaksjer gir vanligvis ikke betydelig vekst. Det skyldes at det er mer sannsynlig at selskaper med høy vekst reinvesterer overskuddet i selskapet i stedet for å utbetale betydelige utbytter til aksjonærene. Utbytte er ikke garantert: Ingen investering er noen gang garantert. Selskaper betaler bare utbytte til investorene når de har overskudd å dele ut. Hvis selskapets overskudd går ned, vil utbyttet til aksjonærene sannsynligvis også gå ned. Utbyttefeller: Utbyttefeller oppstår når et selskaps utbytteavkastning får dem til å fremstå som en bedre investering enn de faktisk er. Hvis et selskaps utbytteavkastning er for høy, er den sannsynligvis ikke bærekraftig og vil sannsynligvis falle.

Norske utbytteaksjer

Nordnet lister opp 24 norske selskaper som de anser som utbytteaksjer, dette er de norske aksjene med høyest utbytteavkastning. Merk at de har hatt høye utbytter, men det betyr ikke at de vil fortsette å betale høye utbytter i fremtiden.

Utbytte

Kilde: Nordnet per 3. januar 2025.

Ansvarsfraskrivelse

Selv om sparing i aksjer og fond historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig avkastning. Det er en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert. Det er heller ingen garanti for at aksjene i tabellen over vil fortsette å levere høye utbytter.

Hvordan få tilbake norsk kildeskatt?

Du kan også be om å få tilbakebetalt for mye trukket norsk skatt når selskapet har trukket skatt med en høyere sats enn 15 prosent. En anmodning om tilbakebetaling må sendes til Skatteetaten, Postboks 9200 Grønland, N-0134 Oslo.

Vikingen tilbyr kursdata på norske aksjer

Norsk Børs, Vil du ha bedre oversikt over aksjer fra Norge? Her finner du populære selskaper som Statoil og Norwegian. Du kan gjøre dette ved å legge til utvidelsen Norske aksjer fra så lite som 78 kroner per måned.

Om Vikingen

Med Vikingens signaler har du god sjanse til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikingens autopiloter eller tabeller kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m. Vikingen er et av Sveriges eldste aksjeanalyseprogrammer.

Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)