Inflasjon, forklart: Hvorfor stiger prisene og hvem har skylden?

Forvirret om inflasjon? Du er ikke alene. Inflasjon er paradoksalt nok både utrolig enkelt å forstå og absurd komplisert. La oss begynne med den enkleste versjonen: Inflasjon oppstår når prisene stiger.

Det er “i det store og hele” viktig: Prisen på varer vil til enhver tid svinge basert på skiftende smak. Noen lager en viral TikTok om rosenkål, og plutselig må alle ha rosenkål; pang, prisene på rosenkål går opp. Samtidig gir selgerne av blomkål, forrige sesongs trendy grønnsak, nærmest bort varene sine. Slike svingninger er konstante.

Inflasjon oppstår imidlertid når gjennomsnittsprisen på praktisk talt alt forbrukerne kjøper går opp. Mat, hus, biler, klær, leker osv. For å få råd til disse forsyningene må også lønningene økes.

Det er ikke så verst. I USA har vi de siste 40 årene (og spesielt i dette århundret) levd i en ideell lav og langsom inflasjon som følger med en velsmurt forbrukerdrevet økonomi, med en prisvekst på rundt 2 % per år, om ikke mer. Riktignok er prisene på enkelte ting, som boliger og helsetjenester, mye høyere enn før, men andre ting, som datamaskiner og TV-er, har blitt mye billigere – så gjennomsnittet for alle ting til sammen har holdt seg relativt stabilt.

Når “inflasjon” er et skjellsord

Inflasjonen blir problematisk når den langsomme putringen koker over. Det er da man hører økonomer snakke om “overoppheting” av økonomien. Av en rekke årsaker, som i stor grad skyldes pandemien, er verdensøkonomien inne i en kraftig kokeprosess akkurat nå.

Økonomer bruker to hovedmålere for å måle inflasjonen i USA, og begge er på sitt høyeste nivå på nesten fire tiår. Konsumprisindeksen for november steg med 6,8 prosent, mens prisindeksen for personlig konsum, Federal Reserves foretrukne mål, steg med 5,7 prosent.

Og det er her grunnkurset i økonomi smelter litt sammen med grunnkurset i psykologi. Inflasjon har et adferdsøkonomisk aspekt, der den kan bli en selvoppfyllende profeti. Når prisene stiger over lang nok tid, begynner forbrukerne å forvente prisøkninger. Du vil kjøpe flere varer i dag hvis du tror at de vil koste betydelig mer i morgen. Som et resultat øker etterspørselen, noe som får prisene til å stige enda mer. Og så videre. Og så videre.

Det er her det kan bli spesielt vanskelig for Fed og andre sentralbanker, som har som hovedoppgave å kontrollere pengemengden og holde inflasjonen i sjakk.

Hvordan kom vi hit?

Skyld på pandemien.

Våren 2020, da covid-19 spredte seg, var det som å sette en stopper for verdensøkonomien. Fabrikker over hele verden stengte, folk sluttet å spise på restauranter og flyselskapene sluttet å fly. Millioner av mennesker ble overflødige da virksomheten forsvant nærmest over natten. Arbeidsledigheten i USA steg til nesten 15 prosent fra rundt 3,5 prosent i februar 2020.

Det var den mest alvorlige økonomiske nedgangen i historien.

Samtidig iverksatte Fed krisestimulerende tiltak for å hindre at finansmarkedene skulle miste fart. Sentralbanken senket renten til nær null og begynte å pumpe titalls milliarder dollar i måneden inn i markedene ved å kjøpe opp selskapsgjeld. Dermed forhindret banken sannsynligvis en fullstendig finansiell nedsmelting. Men den lettvinte pengepolitikken de siste 20 månedene har også bidratt til – du gjettet det – inflasjon.

På forsommeren 2020 begynte etterspørselen etter forbruksvarer å ta seg opp igjen. Fort deg. Kongressen og president Joe Biden vedtok en historisk stimulanslov på 1,9 billioner dollar i mars, noe som førte til at amerikanerne plutselig flommet over av penger og arbeidsledighetstrygd. Folk begynte å handle igjen. Etterspørselen gikk fra null til 100, men tilbudet kunne ikke komme tilbake så lett.

Det viser seg at når man trekker ut støpselet til verdensøkonomien, kan man ikke bare plugge det inn igjen og forvente at den skal begynne å surre i samme tempo som før.

Ta for eksempel biler. Bilprodusentene så at covid-19-krisen var i emning og gjorde det enhver smart bedrift ville gjort – stengte ned midlertidig for å redusere tapene. Men ikke lenge etter at pandemien stengte fabrikker, økte også etterspørselen etter biler, ettersom folk var bekymret for eksponeringen i kollektivtrafikken og unngikk å fly.

Biler krever et enormt antall deler, fra et stort antall forskjellige fabrikker rundt om i verden, som skal bygges av høyt kvalifiserte arbeidere i andre deler av verden. Det tar tid å få alle disse operasjonene i gang igjen, og det tar enda mer tid å gjøre det samtidig som man må sørge for at de ansatte ikke blir syke.

Økonomer beskriver ofte inflasjon som at for mye penger jager for få varer. Det er akkurat det som skjedde med bilene. Og hus. Og Peloton-sykler. Og en rekke andre varer som ble populære.

Hvordan er leverandørkjeden involvert i alt dette?

“Flaskehalser i forsyningskjeden” – også et uttrykk du ser overalt, ikke sant? La oss gå tilbake til bileksemplet. Vi vet at høy etterspørsel + begrenset tilbud = høyere priser.

Men høy etterspørsel + begrenset tilbud + produksjonsforsinkelser = prisene stiger enda mer.

Alle moderne biler er avhengige av en rekke halvledere for å fungere. Men disse halvlederne brukes også i mobiltelefoner, hvitevarer, TV-er, bærbare datamaskiner og dusinvis av andre produkter som det tilfeldigvis var stor etterspørsel etter samtidig.

Dette er bare ett eksempel på forstyrrelsene i den globale forsyningskjeden. Ettersom nybilsalget har gått tregt, har etterspørselen etter brukte biler skutt i været, noe som har bidratt til å øke inflasjonen. I noen tilfeller kunne bileierne selge bruktbilene sine for mer enn det de betalte for dem ett eller to år tidligere.

Hva skjer nå?

Myndigheter og økonomer mener det er sannsynlig at priser og lønninger vil fortsette å stige langt inn i 2022. Men hvor lenge og hvor mye avhenger av utallige variabler over hele verden.

Politiske beslutningstakere og bedriftsledere jobber med å tette flaskehalsene i forsyningskjeden for å få varene tilbake i samme tempo som før pandemien. Dette er mye lettere sagt enn gjort. Og det er ikke godt å si hva slags sjokk – en ny Covid-variant, en container som har kjørt seg fast i et større farvann, en naturkatastrofe – som kan sette fremdriften tilbake.

Fed har på sin side offentlig erkjent at inflasjonen har vært en mye større hodepine enn forventet. Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, trapper ned sine obligasjonskjøp i løpet av første halvår 2022 og planlegger å heve renten tre ganger i løpet av året.

Og når det blir dyrere å låne penger, kan det døyve prisstigningen og få økonomien til å gå tilbake til den rolige, rolige temperaturen.

Om vikingen

Med Vikings signaler har du god sjanse til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikingens autopiloter eller tabeller kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m. Vikingen er et av Sveriges eldste aksjeanalyseprogrammer.

Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)