Hvilken rolle spiller gull i sentralbankenes reserver?

Sentralbanker og gull har en lang historie, selv om bruken av gull som penger er årtusener eldre enn de etablerte monetære myndighetene. Sentralbankenes bruk av gull har spilt en nøkkelrolle i utformingen av den moderne verden. Den store perioden med global økonomisk ekspansjon mellom slutten av Napoleonskrigene (1815) og første verdenskrig (1914) ble utvilsomt delvis muliggjort av innføringen av en gullstandard, et pengesystem der et lands valuta har en verdi som er direkte knyttet til gull. Den resulterende valutastabiliteten muliggjorde en bemerkelsesverdig periode med voksende handel og globale investeringer. Dette falt sammen med åpningen av enorme gullforekomster i Amerika, det sørlige Afrika og Australasia, noe som skapte en global ekspansjon ved effektivt å smøre verdens pengemengde. Systemet ble i stor grad kontrollert av Bank of England i samarbeid med andre sentralbanker. Dette tok slutt med utbruddet av første verdenskrig, da de fleste krigførende nasjoner suspenderte den frie konvertibiliteten av gull. I mellomkrigstiden ble gullstandarden gjeninnført av enkelte nasjoner med blandet suksess. På begynnelsen av 1930-tallet måtte stadig flere land forlate gullstandarden på grunn av den store depresjonen. Etter andre verdenskrig ble Bretton Woods-systemet med gull som – nok en gang – spilte en nøkkelrolle i politikken som ble ført av verdens største sentralbanker. Bretton Woods var basert på en implisitt binding av valutaene til gull. De deltakende sentralbankenes valutaer var enten knyttet til den amerikanske dollaren eller til gullprisen direkte. Systemet fungerte fordi USA hadde store mengder gullreserver. Den påfølgende valutastabiliteten spilte en viktig rolle i den økonomiske oppgangen etter krigen. Bretton Woods-systemet kollapset i praksis i 1971 på grunn av iboende motsetninger og spenninger i systemet. Etter å ha blitt frigjort fra Bretton Woods’ begrensninger steg gullprisen betydelig gjennom resten av tiåret, i stor grad drevet av tosifret inflasjon etter hvert som sentralbankene førte en ekspansiv politikk. Avviklingen av Bretton Woods førte til at gull ikke lenger spilte en sentral rolle i det internasjonale finanssystemet, noe som førte til at edelmetaller ikke lenger ble prioritert av sentralbankene. Mer enn fem tiår etter at Bretton Woods-systemet kollapset, spiller gull fortsatt en nyttig rolle i det internasjonale finanssystemet og utgjør en betydelig andel av de globale valutareservene. Offentlige kjøp av gull er en viktig, om enn lite diskutert, komponent i etterspørselen etter gull. Til sammen er sentralbankene verdens største eiere av edelmetaller, og deres kjøps- og salgsbeslutninger kan ha en betydelig innvirkning på prisene. Alle uavhengige sentralbanker i verden har i det minste noen beholdninger av edle metaller. Gullets status som valuta bekreftes derfor av at edelmetaller regnes som en del av en sentralbanks valutareserver. Gull er den eneste råvarevalutaen som har overlevd som penger inn i den elektroniske tidsalderen. Dette tyder på gullets unike monetære status.

Et av de mest interessante trekkene ved sentralbankenes gullreserver er den brede fordelingen av beholdningene. I fjor akkumulerte sentralbankene gull i det raskeste tempoet siden slutten av 1960-tallet, en periode da Bretton Woods-systemet gikk mot slutten. Den offisielle sektoren har imidlertid ikke alltid vært en kjøper av edelt metall. En lang rekke gullsalg fra sentralbankene, som begynte i 1991, begynte å avta i begynnelsen av dette århundret.

Tabell 1: Sentralbankbeholdninger rundt om i verden

Kilde: IFS, HSBC

Prosentandelen av de totale valutareservene som holdes i gull, beregnet av World Gold Council. Verdien av gullbeholdningen beregnes ved hjelp av LBMA-gullprisen ved månedsslutt, som publiseres daglig av ICE Benchmark Administration. I januar 2023 var gullprisen ved månedsslutt 1 923,9 USD/oz. Data for verdien av andre reserver er hentet fra IFS-tabellen “Total Reserves minus Gold”.

Beholdning av gull

Et av de mest interessante trekkene ved sentralbankenes gullreserver er den store, varierende og ujevne fordelingen av beholdningene. I gjennomsnitt holder stater rundt 10 % av sine offisielle reserver i gull, men dette varierer mye, og beholdningene blant verdens sentralbanker er svært skjevt fordelt (se tabell 1). Sentralbankene i euroområdet, inkludert Den europeiske sentralbanken (ESB), har betydelige mengder gull. USA og Japan er også betydelige innehavere, og USA er verdens største offisielle innehaver av edle metaller med i underkant av en fjerdedel av alt sentralbankgull. Underskriverne av Central Bank Gold Agreement (CBGA), som er en undergruppe av euroområdet, holder rundt 30 % av alt sentralbankgull. Medlemmene av denne gruppen solgte mye gull på 1990-tallet og i det første tiåret av dette århundret, og salgsmønstrene deres spilte en rolle i nedgangen i gullmarkedet i store deler av denne perioden. CBGA, som regulerte signatarenes salg fra og med 1999 og ble forlenget hvert femte år i 20 år, ble offisielt avsluttet i september 2019. Til tross for at sentralbankene i fremvoksende økonomier (EM) har kjøpt mye de siste årene, er det fortsatt OECD-bankene som står for beholdningen. Som andel av de totale sentralbankreservene har gullets andel også falt over flere tiår (se figur 1).

Hvorfor øker sentralbankene sine gullbeholdninger?

Hva er begrunnelsen for at en sentralbank opprettholder eksisterende beholdninger eller øker gullreservene? Og hva er det som har utløst en ny periode med kjøp av edelt metall? Selv om gull ikke lenger spiller en avgjørende rolle i internasjonal finans, anses det fortsatt som en verdifull del av en nasjons valutareserver.
Noen av grunnene til at forvaltere av valutareserver velger å holde gull, er blant annet: – Porteføljediversifisering: Gull kan fungere som en porteføljediversifisering og redusere risikoen ved å holde andre nasjoners valutaer og gjeldsinstrumenter. Kjøp av gull kan være en måte å redusere en stor beholdning av USD på. Dette ser ut til å være en økende årsak de siste årene.
– Risikoreduksjon: Gull har ingen motpartsrisiko, noe som betyr at det ikke er noen kredittrisiko forbundet med å eie gull.
– Internasjonale betalinger: Gull kan brukes i en betalingsbalansekrise, slik som under Asia-krisen i 1997-98, og kan brukes til å dekke viktig import eller støtte en innenlandsk valuta. Det kan også tjene som sikkerhet for lån.

– Nødfinansiering.
Gull er pålitelig i krisesituasjoner.
I nasjonale krisesituasjoner eller konflikter der nasjonale valutaer kanskje ikke kan innløses, kan gull mobiliseres – Arv Mange sentralbanker i de utviklede markedene har betydelige mengder gull i form av arv fra flere tiår tilbake i tid.
– Prestisje For enkelte EM-sentralbanker kan det være en tendens til å etterligne OECDs gullbeholdninger. Sentralbanker utenfor OECD, som People’s Bank of China (PBoC) og Reserve Bank of India, er på vei oppover på rangstigen når det gjelder sentralbankenes gullbeholdning. Selv om noen mindre sentralbanker i de nye økonomiene kan ha relativt små mengder fysisk gull, kan dette likevel utgjøre en stor andel av deres totale reserver, gitt tilsvarende lave valutareserver. Gull er fortsatt en nyttig og robust komponent i en sentralbanks portefølje, og mange sentralbankers beholdninger er langt fra statiske. Sentralbanksjefenes beslutninger om gullallokering avhenger av en rekke faktorer, blant annet politiske mål, risikotoleranse, kostnader og lignende – men edelmetallets status virker bunnsolid. Den globale økonomien fortsetter å utvikle seg, og den økonomiske og geopolitiske usikkerheten ser ut til å øke, noe som skaper en atmosfære som gjør at sentralbankene kan fortsette å øke sine gullbeholdninger.

Om Vikingen

Med Vikingens signaler har du god sjanse til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikingens autopiloter eller tabeller kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m. Vikingen er et av Sveriges eldste aksjeanalyseprogrammer.

Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)