Grunnleggende investeringsstrategier

Investeringsstrategier er en plan for hvordan man sparer penger for å få dem til å vokse. Noen ganger kan dette bare være en plan for handel med aksjer, men det betyr egentlig mye mer.

Likviditet, risiko og potensiell avkastning

Alle investeringer balanserer likviditet (hvor lett den kan konverteres til kontanter til andre formål), risiko (sjansen for at investeringen taper seg i verdi) og potensiell avkastning (hvor raskt investeringen kan vokse). Balansen mellom disse tre elementene er opp til din egen individuelle smak, men det er denne balansen som avgjør hvilken type investering du velger.

Aktivaklasse

Aktivaklasser er det du har som investeringer. Det kan være et svært bredt spekter, men enhver komplett portefølje bør ha en blanding av et par ulike aktivaklasser.

Kontanter og bankinnskudd

Likviditet: Svært høy Risiko: Lav Potensiell vekst: Null eller negativ Kontanter er, tro det eller ei, en investering i seg selv. Kontanter og bankmidler du kan ta ut direkte, er de mest likvide eiendelene, fordi likviditet i bunn og grunn handler om hvor raskt du kan gjøre en investering om til kontanter. Det er verdifullt å alltid kunne bruke kontanter til det du vil. Det er derfor nødfond finnes som kontanter og bankinnskudd, ikke som gullbarrer. På den annen side vokser ikke kontanter og mister verdi over tid på grunn av inflasjon.

Innskuddsbevis

Likviditet: Lav Risiko: Lav Potensiell vekst: Lav Et innskuddsbevis er som en sparekonto med låst rente, men du kan ikke ta ut pengene før etter en viss tid. De er svært sikre investeringer, men har til gjengjeld et svært lavt vekstpotensial.

Aksjer

Likviditet: Høy Risiko: Middels Vekstpotensial: Høy Aksjer er vanligvis det man tenker på når man tenker på investeringer. Når det gjelder investeringsstrategi, er aksjefond og ETF-er som inneholder aksjer, det samme – man kjøper en andel av et eller flere selskaper i bytte mot en del av overskuddet.

Obligasjoner

Likviditet: Middels Risiko: Lav Potensiell vekst: Middels Obligasjoner finnes i tre varianter: selskapsobligasjoner, statsobligasjoner og andre statsobligasjoner. I motsetning til aksjer er en obligasjon et lån du gir til et selskap eller en stat, og de må betale det tilbake pluss renter. Selskapsobligasjoner fra store selskaper og statsobligasjoner er vanligvis svært sikre investeringer (og gir dermed lavere avkastning), men det finnes også søppelobligasjoner, eller obligasjoner som har høyere risiko for ikke å bli betalt tilbake i sin helhet. I bytte mot den høyere risikoen tilbyr organisasjoner som selger søppelobligasjoner, høyere renter til folk som kjøper dem.

Egenskaper

Likviditet: Lav Risiko: Middels Vekstpotensial: Middels Eiendom omfatter tomt og bygninger. Inntil ganske nylig var hoveddelen av pensjonssparingen i form av huset man bodde i. Folk kjøpte et hus og håpet at verdien skulle vokse nok i løpet av de neste 30-40 årene til at de kunne selge det og bruke fortjenesten til pensjon. Andre kjøper ødelagte eller nedsatte hus og reparerer dem, for så å selge dem med fortjeneste (såkalt “house flipping”). Etter boligkrakket i 2007 er folk blitt mer forsiktige med å investere i eiendom, men det å eie en bolig er fortsatt en svært populær investering.

Edle metaller

Likviditet: Høy Risiko: Middels Potensiell vekst: Middels Dette inkluderer kjøp av gull og sølv. Mange investorer prøver å kjøpe gull og andre edelmetaller som en investering (og for å beskytte seg mot inflasjon), men dette har også slått feil de siste årene da en “gullboble” sprakk, noe som har gjort prisene på metallene mer volatile enn før. Det er imidlertid fortsatt svært populært å holde edelmetaller som en sikring mot markedsusikkerhet i andre typer verdipapirer.

Derivat

Likviditet: Middels Risiko: Høy Potensiell vekst: Høy Derivater som vanlige investorer kan kjøpe, omfatter aksjeopsjoner og futures. At det er et derivat, betyr at det får sin verdi fra noe annet. En aksjeopsjon har verdi fordi aksjen du kan kjøpe, har en verdi (men selve kontrakten er verdiløs hvis du ikke bruker den). Futures er bra for råvarer som olje som leveres på en fremtidig dato. Derivater er mest nyttige for sikring (som å kjøpe en aksjeopsjon på en aksje som du tror vil stige i verdi, men som du ikke nødvendigvis ønsker å kjøpe akkurat nå).

Tips og triks

For mange år siden var et vanlig investeringsråd at hvis du skulle bygge opp en investeringsstrategi for pensjonisttilværelsen, skulle en stor del av sparepengene plasseres i huset ditt, som ville øke i verdi i takt med markedsrentene. For resten av eiendelene ville finansplanleggerne anbefale å balansere eiendelene dine mellom aksjer og obligasjoner i henhold til alderen din. I utgangspunktet tar du 100, trekker fra alderen din, og det bør være prosentandelen av porteføljen din i aksjer (med resten i obligasjoner). Det betyr at en 18-åring vil ha 82 % av sparepengene sine i aksjer og 18 % i obligasjoner. Dette rådet er litt utdatert, men det inneholder et par viktige kjerner av visdom som alle investorer bør være oppmerksomme på.

Ikke legg alle eggene i én kurv

Ha alltid en diversifisert portefølje, både når det gjelder typer verdipapirer og hvilke aksjer og obligasjoner du velger! Diversifiser på flere ulike nivåer. Fordel verdiene dine på flere ulike typer verdipapirer. I det klassiske eksempelet vil spareren ha rundt 50 % av sparepengene sine plassert i eiendom, mens de resterende 50 % fordeles på aksjer og obligasjoner. Det betyr at hvis boligprisene faller, er man beskyttet ved å ha mye av sparepengene i aksjer og obligasjoner. Hvis aksjemarkedet begynner å falle, er de fortsatt trygge fordi de har husene og obligasjonene sine. Verdien av obligasjoner bestemmes av det til enhver tid gjeldende rentenivået, så de er også beskyttet mot dette med sine andre typer sikkerhet. På den annen side tjener de også på at boligprisene, aksjekursene og rentene stiger.

Bruk en portefølje i utvikling

Det gamle ordtaket om “mer obligasjoner når du blir eldre” er basert på ideen om at porteføljen din bør bli mer konservativ etter hvert som du nærmer deg pensjonsalder. Hvis du har mange aksjer som taper seg i verdi når du er 25 år, har du fortsatt 40 år med inntekt til å kompensere for det. Hvis du har mange aksjer som taper seg i verdi når du er 62 år, blir det mye vanskeligere å kompensere for den inntekten.

Vanlige investeringsstrategier

Hvis du er klar til å begynne å investere, er det noen viktige strategier du bør vurdere. De fleste langsiktige investeringsstrategier er basert på én eller en kombinasjon av disse.

Kjøp og behold

“Hvis du ikke er villig til å eie en aksje i ti år, må du ikke engang tenke på å eie den i ti minutter.” – Warren Buffet

Buy and hold-strategien er basert på ideen om at du gjør grundige undersøkelser av det du kjøper, velger dine investeringer ut fra solide, langsiktige argumenter, og deretter kjøper og holder fast ved dem, uansett hva markedskursen gjør. Det eneste tidspunktet for å selge er enten: – Når de underliggende årsakene til at du kjøpte aksjen, endres (for eksempel at selskapets ledelse byttes ut med et team med en annen forretningsstrategi som du ikke liker), eller – Når du planlegger å trekke deg helt ut av markedet Warren Buffet regnes som den mest berømte “kjøp og hold”-investoren.

Ulempene

“Markedet kan forbli irrasjonelt lenger enn du kan forbli solvent.” – John Maynard Keynes

Selv om all din research er fantastisk, og selv om det du har investert i, gjenvinner all sin verdi på lang sikt, har du fortsatt en tidsfrist for når du trenger pengene til å leve av i pensjonisttilværelsen. Det er også en reell sjanse for at du tar feil, og med en Buy and Hold-strategi kan du ta et stort tap før du innrømmer nederlaget.

Verdiinvestering

“Vit hva du eier, og vit hvorfor du eier det.” – Peter Lynch

Verdiinvesteringer leter etter aksjer som er undervurdert sammenlignet med resten av markedet. Det betyr at du må se etter selskaper som ser ut til å være i sterk vekst, men som ennå ikke har fått så mye oppmerksomhet i markedet, eller nye aktører med solide fundamentale forhold og vekstpotensial. Du vil kjøpe og selge aksjer oftere med verdiinvestering – så snart valgene dine begynner å se “overpriset” eller “overvurdert” ut, vil du begynne å vurdere å selge og gå videre. Peter Lynch ble berømt for sin bruk av verdiinvestering da han var hovedforvalter for Magellan Fund Fidelity Investments.

Ulempene

“De fire dyreste ordene i det engelske språket er “This time it’s different”.” – Sir John Templeton

Verdiinvesteringer krever at du følger nøye med på selskapene og jevnlig revurderer hvor mye du mener de er verdt. Hvis du tar feil flere ganger på rad, kan du få problemer med å komme tilbake.

Aktiv handel

“Å forstå verdien av et verdipapir og om det handles over eller under denne verdien, er forskjellen mellom å investere og å spekulere.” – Coreen T. Sol

Aktiv handel er når du kjøper og selger aksjer regelmessig. Daytrading er når du kjøper eller selger samme dag, og prøver å utnytte markedssvingninger til å tjene penger. Aktiv handel krever mer avansert kunnskap om grafmønstre, fundamental og teknisk analyse og risikovilje. Til gjengjeld kan du tjene store summer på aktiv handel ved å ri på markedstrendene.

Ulempene

“Den enkelte investor bør konsekvent opptre som en investor og ikke som en spekulant.” – Ben Graham

Aktiv handel kan gi stor avkastning raskt, men det kan også føre til store tap enda raskere. De fleste profesjonelle investorer og finansielle rådgivere anbefaler at du bare bruker en svært liten del av porteføljen din til aktiv handel, siden skaden kan være vanskelig å reparere.

Om Vikingen

Med Vikingens signaler har du god sjanse til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikingens autopiloter eller tabeller kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m. Vikingen er et av Sveriges eldste aksjeanalyseprogrammer.

Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)