DXY, den amerikanske dollarindeksen
Den amerikanske dollarindeksen (USDX, DXY, DX) er en indeks (eller et mål) på verdien av den amerikanske dollaren i forhold til en kurv av utenlandsk valuta, som er en kurv av valutaene til amerikanske handelspartnere. Indeksen stiger når den amerikanske dollaren blir “styrke” (verdi) mot andre valutaer.
Indeksen er designet, vedlikeholdt og publisert siden 1985 av den amerikanske børsoperatøren ICE (Intercontinental Exchange, Inc.) med navnet “US Dollar Index” et registrert varemerke.
DXY er et vektet geometrisk gjennomsnitt av dollarens verdi i forhold til følgende valgte valutaer:
Euro (EUR), 57,6 % vekt
Japansk yen (JPY) 13,6 % vekt
Pund sterling (GBP), 11,9 vekt%.
Kanadiske dollar (CAD), 9,1 % vekt
Den svenske kronen (SEK), 4,2 % vekt
Sveitsiske franc (CHF) 3,6 % vekt
Historie
USDX startet i mars 1973, kort tid etter demonteringen av Bretton Woods-systemet. I begynnelsen var verdien av amerikanske dollar-indeksen 100 000. Siden den gang har denne indeksen handlet så høyt som 164,7200 i februar 1985 og så lavt som 70,698 den 16. mars 2008.
Den amerikanske dollarindeksen fikk en grunnverdi på 100 000 da den startet. Dette betyr at en verdi på 90 000 representerer en -10 % reduksjon i verdien av dollaren i forhold til valutaene i kurven (90 000 – 100 000), mens en verdi på 110 000 representerer en ti prosent økning i verdi (110 000 – 100 000).
Sammensetningen av “kurven” har bare endret seg én gang da flere europeiske valutaer ble dempet av euroen tidlig i 1999. Noen kommentatorer har sagt at sammensetningen av “kurven” er forsinket for revisjon fordi Kina, Mexico, Sør-Korea og Brasil for tiden er store handelspartnere som ikke er inkludert i indeksen mens Sverige og Sveits fortsetter som en del av indeksen.
Før introduksjonen av euroen inkluderte indeksen også fem andre europeiske valutaer. Euroen står for 57,6 % av den vektede verdien (samme totale prosentandel som valutaene den erstattet).
År (siste virkedag) | DXY Sluttkurs | Faktorer som drev verdien av dollaren |
1967 | 121.79 | Gullstandarden festet dollaren til $35 per troy unse |
1968 | 121.96 | |
1969 | 121.74 | Dollaren nådde 123,82 30. september |
1970 | 120.64 | Resesjon. |
1971 | 111.21 | Lønnspriskontroll |
1972 | 110.14 | Stagflasjon |
1973 | 102.39 | Gullstandarden tok slutt. DXY ble opprettet i mars. |
1974 | 97.29 | Watergate |
1975 | 103.51 | Resesjonen tar slutt |
1976 | 104.56 | Fed kuttet renten |
1977 | 96.44 | |
1978 | 86.50 | Fed hevet renten til 20 prosent for å stoppe inflasjonen |
1979 | 85.82 | |
1980 | 90.39 | Resesjon |
1981 | 104.69 | Reagans skattekutt |
1982 | 117.91 | Resesjonen tar slutt |
1983 | 131.79 | Skatteøkning. Økte forsvarsbevilgninger |
1984 | 151.47 | |
1985 | 123.55 | Rekorden på 163,83 ble nådd 5. mars. |
1986 | 104.24 | Skatteøkninger |
1987 | 85.66 | Svart mandag |
1988 | 92.29 | Fed setter opp renten |
1989 | 93.93 | Spare- og lånkrisen |
1990 | 83.89 | Resesjon |
1991 | 84.69 | Resesjon |
1992 | 93.87 | NAFTA-godkjenning |
1993 | 97.63 | Balansert budsjettlov . |
1994 | 88.69 | |
1995 | 84.83 | Fed setter opp renten |
1996 | 87.86 | Velferdsreformen |
1997 | 99.57 | Long-Term Capital Management går konkurs |
1998 | 93.95 | Glass-Steagall ble opphevet |
1999 | 101.42 | Y2K-skrekket |
2000 | 109.13 | Teknologiboblen sprekker |
2001 | 117.21 | DXY steg til 118,54 etter 9/11-angrepene. |
2002 | 102.26 | Euroen lanseres som en hard valuta til $0,90. |
2003 | 87.38 | Irak-krigen. Jobb og vekst Skattelettelser Avstemming Lov |
2004 | 81.00 | |
2005 | 90.96 | Krigen mot terror doblet gjelden og svekket dollaren. |
2006 | 83.43 | |
2007 | 76.70 | Euroen steg til 1,47 |
2008 | 82.15 | Bunn av 71.30 den 17. mars |
2009 | 77.92 | ECB setter ned renten |
2010 | 78.96 | Kvantitative lettelser II |
2011 | 80.21 | Operasjon Twist, gjeldskrisen |
2012 – 2013 | 79.77 | Kvantitative lettelser III og IV. Fiskal klippe. |
2013 | 80.04 | Regjeringens nedleggelse. Gjeldskrise, Taper tantrum |
2014 | 90.28 | Ukraina-krise, gresk gjeldskrise, |
2015 | 98.69 | Fed hevet renten |
2016 | 102.21 | |
2017 | 92.12 | EU ble styrket |
2018 | 96.17 | Dow Jones faller. |
2020 | 102.57 | Covid-19-utbrudd. Massiv karantene bremser den globale økonomien. |
Kursnotater
ICE leverer live feeds av Dow Futures som vises på Bloomberg.com, Money, CNN.com, DollarIndex.org. USDX oppdateres når amerikanske dollarmarkeder er åpne, fra søndag kveld New York City lokal tid (tidlig mandag morgen Asia-tid) i 24 timer i døgnet til sent fredag ettermiddag New York City lokal tid.
Beregning
Den amerikanske dollarindeksen beregnes ved å bruke denne formelen: USDX = 50,14348112 × EURUSD-0,576 × USDJPY0,136 × GBPUSD-0,119 × USDCAD0,091 × USDSEK0,042 × USDCHF0,036 [10]
Handel
Indeksen kan handles som en futureskontrakt på ICE-børsen. Det er også mulig å handle denne indeksen som børshandlede fond (ETF), opsjoner, CFDer og fond.
Hvorfor er denne indeksen så viktig for deltakerne i finansmarkedene?
Den amerikanske dollarindeksen er viktig for handelsmenn både som et eget marked og som en indikator på den relative styrken til den amerikanske dollaren rundt om i verden. Den kan brukes i teknisk analyse for å bekrefte trender relatert til følgende markeder, inkludert:
- Råvarer priset i USD
- Valutapar som inkluderer amerikanske dollar (som de som brukes til å beregne verdien av indeksen)
- Aksjer og indekser.
Råvareprisene har en tendens til å falle (i hvert fall nominelt) når dollaren øker i verdi – og omvendt. Valutapar beveger seg derimot generelt i samme retning som dollarindeksen hvis USD er basisvalutaen, og i motsatt retning hvis det er sitatvalutaen – selv om disse “reglene” ikke alltid stemmer.
For aksjer og indekser er bildet mer komplisert, selv om amerikanske eksportører generelt vil oppleve at eksporten deres er mindre konkurransedyktig internasjonalt når dollaren er sterk, og mer konkurransedyktig når den er svakere. Aksjekursene deres gjenspeiler ofte endringer i verdien av dollaren.
Mange tradere bruker også indeksen for å sikre risiko – for eksempel for å oppveie noe av risikoen forbundet med en lang USD/JPY-posisjon ved å gå short på Dollar Index.
Hvordan har indeksen utviklet seg?
På 1970-tallet svingte indeksen mellom 80 og 110 da den amerikanske økonomien slet seg gjennom resesjon og raskt økende inflasjon. Da Federal Reserve hevet renten for å redusere inflasjonen på slutten av 1970-tallet, strømmet penger inn i amerikanske dollar – og sendte USD-indeksen opp. Den nådde 164 720 i februar 1985, det høyeste nivået noensinne.
En så sterk dollar skapte imidlertid problemer for amerikanske eksportører, som fant ut at varene deres ikke lenger var like konkurransedyktige internasjonalt. Som et resultat tok den amerikanske regjeringen skritt for å gjøre valutaen mer konkurransedyktig med fem land som ble enige om å manipulere dollaren i valutamarkedene som en del av “Plaza-avtalen” . Den amerikanske dollarindeksen falt 51 % i løpet av de neste fire årene.
Siden den gang har US Dollar Index fulgt økonomisk utvikling og likviditetsstrømmer. For eksempel steg den da driftskontoen genererte et overskudd på 1990-tallet, falt da amerikanske gjeldsnivåer økte på 2000-tallet, og økte da investorer strømmet til den relative sikkerheten til dollaren under den store resesjonen.
Hva påvirker prisen på indeksen?
USD-indeksen påvirkes av tilbudet og etterspørselen etter den amerikanske dollaren og valutaene som utgjør kurven – da disse faktorene påvirker prisen på hvert valutapar i formelen som brukes til å beregne verdien av US Dollar-indeksen.
Tilbudet og etterspørselen etter valutaer er sterkt påvirket av pengepolitikken – spesielt renter – satt av sentralbanken i hvert land. Andre faktorer inkluderer inflasjon, økonomisk utvikling, kredittvurderinger, markedsstemning og utenrikssaker.
Om vikingen
Med Vikings signaler har du god sjanse til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikingens autopiloter eller tabeller kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m.
Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)