Dollar tiltrekker seg mest interesse for valutahandel

Verdien av den amerikanske dollaren måles på tre måter: valutakurser, statsobligasjoner og valutareserver. Selv om den vanligste metoden er å bruke valutakurser, er sannheten at du må være kjent med alle tre for å kunne gjøre gode gjetninger om hvor dollaren kan komme til å bevege seg i fremtiden og tjene penger på det. Det er dollaren som tiltrekker seg mest interesse innen valutahandel.

Valutakurs

Dette er dollarkursen som sammenligner dollarens verdi med andre lands valutaer. Den lar deg finne ut hvor mye du kan veksle en bestemt valuta til mot en dollar. Den mest populære valutakursmålingen er den amerikanske dollarindeksen. Disse kursene endres hver dag ettersom valutaene omsettes på valutamarkedet. Valutaens verdi avhenger av flere faktorer, blant annet: – Sentralbankens rentesatser – Landets gjeldsnivå – Styrken i økonomien Når disse faktorene er sterke, er også valutaens verdi sterk. De fleste land har en fleksibel valutakurs og lar valutahandlere bestemme verdien på valutaene sine. Den amerikanske sentralbanken har mange monetære verktøy som kan påvirke styrken på dollaren. Disse verktøyene gjør det mulig for myndighetene å regulere valutakursene, om enn indirekte. Den amerikanske dollarkursen viser verdien av dollaren i forhold til andre valutaer, inkludert den indiske rupien, japanske yen, kanadiske dollar og britiske pund. Denne kronologien forklarer noen av dollarens verdiendringer gjennom årene: – 2002-07: Dollaren falt med 40 % samtidig som USAs gjeld vokste med 60 %. I 2002 var en euro verdt 0,87 dollar mot 1,46 dollar i desember 2007 – 2008: Dollaren styrket seg tidlig i den globale finanskrisen, blant annet takket være sin status som “trygg havn” for mange investorer.1 Ved utgangen av året var en euro verdt 1,35 dollar. – 2009: Dollaren falt med 20 % på grunn av gjeldsfrykt. I desember var euroen verdt 1,46 dollar. – 2010: Den greske gjeldskrisen skadet euroen og styrket dollaren.2 Ved utgangen av året var euroen bare verdt 1,32 dollar. – 2011: Verdien av dollaren mot euroen falt med 10 %. Senere hentet den seg inn igjen. Den 30. desember 2011 var euroen igjen verdt 1,32 dollar. – 2012: Ved utgangen av 2012 var euroen fortsatt verdt rundt 1,32 dollar. – 2013: Dollaren mistet sin verdi i forhold til euroen, da det først så ut til at EU endelig var i ferd med å løse krisen i eurosonen. I desember var den verdt 1,37 dollar. – 2014: Kursen mellom euro og dollar falt til 1,23 dollar som følge av at investorene flyktet fra euroen – 2015: Kursen mellom euro og dollar falt til 1,12 dollar i mars. Senere falt den til 1,05 dollar etter angrepene i Paris i november, før den endte året på 1,08 dollar. – 2016: Euroen steg til 1,13 dollar den 11. februar, da Dow Jones falt som følge av en korreksjon i aksjemarkedet. Den falt videre til 1,11 dollar den 25. juni, bare to dager etter at Storbritannia stemte for å forlate EU. Traderne mente at usikkerheten rundt avstemningen ville svekke den europeiske økonomien.3 Senere roet markedene seg ned etter å ha innsett at brexit ville ta flere år. Det gjorde at euroen steg til 1,12 dollar i august. Ikke lenge etter, den 20. desember 2016, falt euroen til sitt laveste nivå i 2016 på 1,04 dollar. – 2017: I mai hadde euroen steget til 1,10 dollar.

Investorene forlot dollaren til fordel for euroen på grunn av påstander om forbindelser mellom president Trumps administrasjon og Russland, samt bekymringer om den nye administrasjonens evne til å oppfylle sin agenda.4 Ved utgangen av året hadde euroen steget til 1,18 dollar. – 2018: Euroen fortsatte å stige. Den 15. februar kostet den 1,25 dollar. I april begynte euroen å svekke seg etter at president Trump innledet en handelskrig. Ved utgangen av året lå euroen på 1,14 dollar. – 2019: Euroen falt frem til september, da den nådde 1,10 dollar. I desember steg den en kort stund til 1,11 dollar. – 2020: Euroen styrket seg mot dollaren i løpet av det første året med covid-19-pandemi, og nådde 1,22 dollar i desember.5

Statsobligasjoner

Valutakurser er imidlertid bare én faktor som påvirker dollarens verdi – dollaren beveger seg også i takt med etterspørselen etter statsobligasjoner. Det amerikanske finansdepartementet selger veksler og obligasjoner til en fast rente og pålydende verdi, og investorene byr mer eller mindre enn pålydende verdi på en auksjon, og deretter kan de selge dem i et annenhåndsmarked. Høy etterspørsel betyr at investorene betaler mer enn pålydende verdi og aksepterer en lavere avkastning, mens lav etterspørsel betyr at investorene betaler mindre enn pålydende verdi og får en høyere avkastning. Høy avkastning betyr lav etterspørsel etter dollar helt til avkastningen blir høy nok til å utløse fornyet etterspørsel etter dollar. Før april 2008 lå avkastningen på 10-årige statsobligasjoner i intervallet 3,34 % til 3,91 %. Det indikerte en stabil etterspørsel etter dollar som verdensvaluta. Her er noen av de statsgjeldshendelsene som har påvirket dollarens verdi i løpet av det siste tiåret: – 2008: Renten på 10-årige statsobligasjoner falt fra 3,57 % til 2,91 % mellom april 2008 og mars 2009, da dollaren steg. Husk at en fallende rente betyr økt etterspørsel etter statsobligasjoner og dollar. – 2009: Dollaren falt i takt med at rentene steg fra 2,23 % til 3,85 % ved utgangen av året. – 2010: Fra 1. januar til 10. oktober styrket dollaren seg da rentene falt fra 3,85 % til 2,41 %. Deretter svekket den seg på grunn av inflasjonsfrykt som følge av Feds kvantitative lettelser – 2011: Dollaren svekket seg tidlig på våren, men hentet seg inn igjen mot slutten av året. Renten på 10-årige statsobligasjoner var 3,36 % i januar. Den steg til 3,75 % i februar og falt deretter til 1,89 % den 30. desember – 2012: Dollaren styrket seg betydelig da renten falt til 1,47 % i juni, det laveste nivået på 200 år. Dollaren svekket seg mot slutten av året da renten steg til 1,78 %. – 2013: Dollaren svekket seg noe da renten på den tiårige statsobligasjonen steg fra 1,86 % i januar til 3,04 % ved utgangen av året. – 2014: Dollaren styrket seg gjennom året, ettersom renten på 10-årige statsobligasjoner falt fra 3 % i januar til 2,17 % ved utgangen av året. – 2015: Dollaren styrket seg i januar, da renten på den tiårige statsobligasjonen falt fra 2,12 % i januar til 1,68 % i februar. Resten av året svekket dollaren seg da renten steg til 2,28 % i mai og endte året på 2,27 % – 2016: Dollaren styrket seg da renten falt til 1,37 % den 8. juli 2016. Dollaren svekket seg da renten steg til 2,45 % ved utgangen av året. – 2017: Dollaren svekket seg da renten nådde en topp på 2,62 % den 13. mars, og styrket seg deretter da renten falt til 2,05 % den 7. september. Renten steg til 2,49 % den 20. desember og endte året på 2,4 %. – 2018: Dollaren fortsatte å svekke seg. Den 15. februar lå avkastningen på den tiårige obligasjonen på 2,9 %, og investorene var bekymret for at inflasjonen skulle komme tilbake. Renten holdt seg innenfor dette intervallet, steg til 3,09 % den 16. mai og falt deretter til 2,69 % i desember. – 2019: Dollaren svekket seg da tiårsrenten nådde en topp på 2,79 % den 18. januar.

Men den 22. mars 2019 inverterte rentekurven. Tiårsrenten falt til 2,44 %, under tremånedersrenten på 2,46 %. Det betydde at investorene var mer bekymret for den amerikanske økonomien på tre måneder enn på ti år, et tegn på at de var bekymret for resesjon. Rentekurven hentet seg inn igjen, før den inverterte igjen i mai. Den 12. august nådde 10-årsrenten sitt laveste nivå på tre år, 1,65 %. Det var lavere enn ettårsrenten på 1,75 %. Den falt til 1,47 % den 4. september. Selv om dollaren styrket seg, skyldtes det en flukt til sikkerhet da investorene søkte seg til statsobligasjoner. Ved utgangen av året hadde den steget til 1,92 %. – 2020: Dollaren svekket seg, og statsobligasjonene falt våren 2020. 10-årsrenten startet året på 1,88 % og falt 0,62 % i begynnelsen av april, da covid-19-pandemien begynte. Rentene på alle typer statsobligasjoner stupte bratt, noe som tyder på en utbredt resesjon, men de korteste rentene ble hardest rammet – noe som tyder på at investorene mente at 2020 ville bli et spesielt tøft år.7 Både én-, to- og tremånedersrentene falt helt fra drøyt 1,5 % ved inngangen til året til null 25. mars, før de begynte å hente seg inn igjen måneden etter.

Reserver i utenlandsk valuta

Den tredje faktoren som påvirker dollarens verdi, er at den holdes av utenlandske stater i deres valutareserver. De får inn dollar når de eksporterer mer enn de importerer og mottar dollar som betaling. Mange av disse landene mener at det er i deres egen interesse å holde på dollar fordi det holder verdien på valutaen deres lavere. Noen av de største eierne av amerikanske dollar er Japan og Kina. Når dollarkursen faller, faller også verdien av andre lands reserver. Dermed blir de mindre villige til å holde dollar i reserve. De diversifiserer til andre valutaer, for eksempel euro, yen eller til og med kinesiske yuan. Dette reduserer etterspørselen etter dollar og presser verdien ytterligere nedover. I tredje kvartal 2020 hadde utenlandske regjeringer 6,94 billioner dollar i dollarreserver. Det er 60 % av de totale reservene på 12,25 billioner dollar. Det er en nedgang fra en topp på 66 % i 2015. Det er til og med mindre enn de 63 % som ble holdt i 2008. I mellomtiden var andelen euro i reservene 20 %. Det er mindre enn de 27 % som ble holdt i 2008. Bankene holdt bare 2 % av reservene sine i kinesiske renminbi.

Hvordan dollaren påvirker USAs økonomi

Når dollaren styrkes, blir amerikanskproduserte varer dyrere og mindre konkurransedyktige sammenlignet med utenlandskproduserte varer. Dette reduserer USAs eksport og bremser den økonomiske veksten. Det fører også til lavere oljepriser, ettersom olje omsettes i dollar. Når dollaren styrkes, kan oljeproduserende land senke oljeprisen fordi fortjenestemarginene i deres lokale valuta ikke påvirkes. En dollar er for eksempel verdt 3,75 saudiske riyaler. La oss si at et fat olje er verdt 100 dollar, noe som betyr at det er verdt 375 saudiske riyaler. Hvis dollaren styrker seg med 20 % i forhold til euroen, har verdien av riyalen, som er knyttet til dollaren, også steget med 20 % i forhold til euroen. For å kjøpe franske bakverk kan saudierne nå betale mindre enn de gjorde før dollaren ble sterkere. Derfor trengte ikke saudierne å begrense tilbudet fordi oljeprisen falt til 30 dollar fatet i 2015. Pengenes verdi er til syvende og sist lik den totale mengden varer du kan kjøpe for pengene dine på et gitt tidspunkt. Når mat- eller bensinprisene stiger, synker verdien av pengene fordi man nå kan kjøpe mindre for et gitt beløp enn tidligere.

Dollarens verdi over tid

Verdien av dollaren kan også sammenlignes med hva man kunne kjøpe i USA tidligere. På grunn av inflasjonen er dollaren i dag mye mindre verdt enn tidligere. Den økende amerikanske gjelden tynger utenlandske investorer. På lang sikt kan de fortsette – litt etter litt – å trekke seg ut av investeringer i dollar. Det vil skje i et langsomt tempo, slik at de ikke reduserer verdien av sine eksisterende beholdninger. Den beste beskyttelsen for den enkelte investor er en veldiversifisert portefølje som inkluderer utenlandske fond.

Dollartrender 2002-2011: Nedgang

Fra 2002 til 2011 falt dollaren. Det var tre hovedårsaker til dette, og de tre hovedårsakene bygget på hverandre: økende amerikansk gjeld, bonding og global diversifisering.

Økende amerikansk gjeld

Investorene var bekymret for veksten i den amerikanske gjelden. Utenlandske eiere av denne gjelden er alltid bekymret for at den amerikanske sentralbanken skal la verdien av dollaren falle, slik at tilbakebetalingen av den amerikanske gjelden blir mindre verdt i deres egen valuta. Feds program for kvantitative lettelser monetariserte gjelden, noe som førte til en kunstig styrking av dollaren. Dette ble gjort for å holde rentenivået lavt. Da programmet ble avsluttet, ble investorene bekymret for at dollaren skulle svekke seg.

Kvarstad

Gjelden la press på presidenten og Kongressen til enten å øke skattene eller redusere utgiftene. Dette førte til en sekvestrering, som begrenset utgiftene og dempet den økonomiske veksten. 12 Investorene ble sendt på jakt etter høyere avkastning i andre land.

Verdensomspennende diversifisering

Den økende gjelden og den påfølgende peggen førte til at utenlandske investorer ble bekymret for at dollaren ikke var like pålitelig, og at de derfor måtte diversifisere porteføljene sine med andre aktiva enn dollar. Dette bidro til å presse dollaren nedover.

Dollartrender 2011-2016: appresiering

Mellom 2011 og 2016 styrket dollaren seg. Seks faktorer bidro til å gjøre dollaren mye sterkere etter flere år med nedgang: – Investorene var bekymret for den greske gjeldskrisen. Det svekket etterspørselen etter euroen, verdens andrevalg som global valuta – EU slet med å få fart på den økonomiske veksten gjennom kvantitative lettelser. – I 2015 bremset økonomiske reformer Kinas vekst. Det drev investorene tilbake til den amerikanske dollaren – Dollaren er en trygg havn under enhver global krise. Investorene kjøpte amerikanske statsobligasjoner for å unngå risiko da verden kom seg ujevnt etter finanskrisen og resesjonen i 2008 – Til tross for reformer fortsatte både Kina og Japan å kjøpe dollar for å kontrollere verdien på valutaene sine. Dette bidro til å øke eksporten ved å gjøre den billigere. Dollartrender 2016-2020: Svingninger i takt med usikkerheten De siste årene har ført til en viss ustabilitet i dollarens verdi, ettersom usikkerheten rundt om i verden økte med president Trumps tiltredelse i 2016 og resesjonen i 2020. Mellom 2016 og 2020 begynte dollaren å svekke seg igjen etter hvert som de nevnte globale hendelsene som støttet dollaren, bleknet og bekymringene for konsekvensene av Trump-administrasjonens handelskrig begynte å tynge investorene. I 2019 og inn i 2020 styrket dollaren seg etter hvert som investorene søkte sikkerhet i frykt for en truende global resesjon, men den falt til slutt da økonomien ble rammet av pandemien.

De mest omsatte valutaene

I april 2019 foregikk 88 % av handelen mellom den amerikanske dollaren og andre valutaer. Dollaren er involvert fordi den er verdens reservevaluta. De fleste internasjonale transaksjoner betales i dollar. Euroen følger på de neste plassene med 32 %, noe som er en liten økning fra 2016. Yen carry trades kom på tredjeplass i 2019, med 17 %. Diagrammet nedenfor viser de åtte største valutaene og deres prosentvise andel av de globale carry trade-transaksjonene. Prosentandelene summerer seg til 200 % på grunn av at de handles i par.

Om Vikingen

Med Vikingens signaler har du god sjanse til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikingens autopiloter eller tabeller kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m. Vikingen er et av Sveriges eldste aksjeanalyseprogrammer.

Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)