Bruk patty-power parity til å tenke på valutakurser

Big Mac-indeksen ble oppfunnet av The Economist i 1986 som en munter guide til om valutakursene er på “riktig” nivå. Den er basert på teorien om kjøpekraftsparitet (PPP), som går ut på at valutakurser på lang sikt bør bevege seg mot den kursen som utjevner prisene på en identisk kurv med varer og tjenester (i dette tilfellet en hamburger) i to land. Burgernomics var aldri ment som et nøyaktig mål på valutaforskjeller, bare et verktøy for å gjøre valutakursteori mer fordøyelig. Likevel har Big Mac-indeksen blitt en global standard, inkludert i flere økonomiske lærebøker og gjenstand for dusinvis av akademiske studier. For dem som tar fastfood mer alvorlig, beregner vi også en gourmetversjon av indeksen. Den BNP-justerte indeksen imøtekommer kritikken om at man skulle forvente at gjennomsnittsprisene på hamburgere er lavere i fattige land enn i rike, fordi lønnskostnadene er lavere. PPP gir signaler om hvor valutakursene bør være på vei på lang sikt, etter hvert som et land som Kina blir rikere, men den sier lite om den nåværende likevektskursen. Forholdet mellom priser og BNP per person kan være en bedre rettesnor for den nåværende realverdien av en valuta.

Big Mac Index

Hvor mye koster en Big Mac i ett land sammenlignet med andre land.

Hva er Big Mac-indeksen?

Big Mac-indeksen er et verktøy som ble utviklet av økonomer på 1980-tallet for å undersøke om valutaene i ulike land har samme nivå av grunnleggende overkommelighet. Big Mac-indeksen er basert på teorien om kjøpekraftsparitet (PPP).

Historien om Big Mac-indeksen

Big Mac-indeksen ble introdusert av Pam Woodall i The Economist i september 1956 som en illustrasjon av kjøpekraft, og publiseres nå årlig av magasinet. Den tradisjonelle metoden for å måle PPP eller valutakurser mellom to land er at valutakursen skal justeres slik at en utvalgskurv med varer og tjenester skal koste det samme i begge land. I Big Mac-indeksen inneholder kurven kun en Big Mac-burger som selges av McDonald’s over hele verden (med noen mindre modifikasjoner). McDonald’s ble valgt fordi den er tilgjengelig i nesten alle land. For å finne Big Mac PPP-valutakursen mellom to land divideres prisen på en Big Mac i landets valuta med prisen på Big Mac i et annet land. Verdien man får, er valutakursen. Denne verdien sammenlignes deretter med den faktiske valutakursen. Hvis verdien er høyere enn valutakursen, er den første valutaen overvurdert. Motsatt, hvis verdien er lavere enn valutakursen, er den første valutaen undervurdert i forhold til den andre. Indeksen introduserte også et nytt ord, “Burgeronomics”.

Variasjoner

1. iPod Index: I likhet med Big Mac Index introduserte en australsk bank iPod Index i 2007. Men teorien tar ikke hensyn til frakt- og distribusjonskostnader, som kan variere fra land til land, avhengig av landets avstand fra produksjonsstedet. 2. Gold Mac Index: I denne indeksen beregnes kjøpekraftspariteten ut fra hvor mange hamburgere som kan kjøpes med ett gram gull i et gitt land. PPP er en økonomisk teori som sammenligner valutaer på tvers av en markedsbasert “varekurv”. Ifølge denne teorien er valutaene i likevekt eller på pari når valutakursen er den samme i begge land. Hvert tredje år utarbeider Verdensbanken en rapport som sammenligner ulike valutaer med den amerikanske dollaren. Det internasjonale pengefondet (IMF) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) bruker denne rapporten som grunnlag for å forutsi og anbefale økonomisk politikk. Varekurv refererer til et fast sett av forbrukerprodukter og -tjenester som kjøpes av en forbruker, og som verdsettes på årsbasis. Den brukes til å spore inflasjonen i et land. Varekurven tilpasser seg endringer i forbrukernes kjøpsvaner. Hvis en varekurv koster 100 dollar i USA og 200 pund i Storbritannia, er kjøpekraftsparitetskursen 1 til 2. Kritikk av Big Mac-indeksen Til tross for at Big Mac-indeksen er et rimelig mål i den virkelige verden, kritiserer enkelte økonomer denne indeksen. Begrensningene ved indeksen er som følger: 1. I mange land er det relativt dyrt å spise på McDonald’s sammenlignet med å spise på en lokal restaurant. Derfor er etterspørselen etter en hamburger relativt sett mindre. Den totale prisen på en Big Mac-burger vil avhenge av lokal produksjon, leveringskostnader, reklamekostnader, transportkostnader og statusen til det lokale markedet, som vil være forskjellig fra land til land og ikke gjenspeile de totale relative valutaverdiene. 3. McDonald’s tilnærming med høyt volum og lav margin bestemmer profittområdet i mange markeder. Noen steder maksimerer en tilnærming med høy margin fortjenesten. Derfor vil verdisettet ikke gjenspeile den reelle valutastatusen. 4. Prisene på en Big Mac varierer også med områdene der den selges. Derfor kan en Big Mac som selges i en storby være dyrere enn en som selges i et lite landlig område.

Om Vikingen

Med Vikingens signaler har du god sjanse til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikingens autopiloter eller tabeller kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m. Vikingen er et av Sveriges eldste aksjeanalyseprogrammer.

Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)