Hva skjedde med prisen på sukker under oksemarkedet 2009-2011?

Sukkerprisen er nå på det høyeste nivået på tolv år, 27 øre per pund, noe som betyr at spørsmålet om hva som skjedde for tolv år siden er uunngåelig. Hva utløste oksemarkedet og hva kan vi lære av det. I løpet av sesongen 2009/2010 så vi en El Niño, brasilianske logistikkproblemer og en kjøper som var kort.

Prisen på sukker steg til 30 øre

På midten av 2000-tallet ble det europeiske sukkermarkedet reformert. Produksjonen ble kuttet og den subsidierte sukkereksporten ble avsluttet. Dette fjernet det store tilbudet av lavkostsukker fra markedet og førte i 2006 til et kort oppsving der sukkerprisen steg til 20 øre.

I 2008/2009 så vi det største fallet i global sukkerproduksjon noensinne. Verdensproduksjonen falt med nesten 20 millioner tonn. Indias sukkerproduksjon falt fra 28,5 millioner tonn i 2007/2008 til 14,7 millioner tonn i 2008/2009. De lave sukkerprisene førte til at bøndene byttet sukkerrør til andre avlinger. En dårlig monsun hjalp ikke saken. Det var tydelig at India måtte importere sukker og at de globale sukkerlagrene begynte å falle.

I midten av 2009 ble det dannet et El Niño-arrangement. Dette kan føre til tørt vær i sukkerrørregioner på den nordlige halvkule, skade utviklingen av sukkerrør, og vått vær i sukkerrørregioner i det sentrale-sørlige Brasil, verdens største sukkerrørregion.

Brasiliansk sukkerrørknusing i juli, august og september ble påvirket av vått vær, noe som resulterte i at verden mistet 1,5 millioner tonn sukkerproduksjon. Dette sukkeret var et presserende behov i India og andre steder. Som et direkte resultat steg prisen på råsukker til 30 cent per pund i februar 2010.

Like etter ble det klart at El Niño også ville påvirke den nordlige halvkules rørsukkerproduksjon. Dette betydde at de globale lagrene av sukker falt kraftig fordi verden i denne situasjonen konsumerte mer sukker enn det som ble produsert. Normalt sett burde dette ha ført til at sukkerprisen steg ytterligere. Dette skjedde aldri, men i stedet kollapset hele sukkermarkedet.

Sukkerprisen falt til 13 øre

Spekulantene som for bare noen dager siden kjøpte sukker til den høyeste prisen på 30 år mistet fullstendig tilliten til sukkermarkedet. Dette ble sannsynligvis utløst av et høyere sukkerrørareal enn forventet i India.

En salgsspiral fulgte som førte prisene helt til 13c, forsterket av algoritmiske og trendfølgende handelssystemer. Markedet forventet også at sesongen 2010/2011 ville gi et lite produksjonsoverskudd globalt, delvis takket være en rekordavling av brasilianske sukkerrør.

Rallyet til 36 cent

Til tross for håp om et lite produksjonsoverskudd, holdt de globale sukkerlagrene seg farlig lave i 2010. Dette skapte sterk etterspørsel etter fysisk sukker i siste halvdel av året, hvorav det meste måtte komme fra Brasil.

Skip som ventet på å legge til kai dukket opp i havnene i Santos og Paranagua da brasiliansk eksportlogistikk ikke kunne følge med. Forsinkelsene førte til at alle som trengte sukker raskt måtte betale premier for å sikre forsyningen, noe som sendte sukkermarkedet i været. Dette sjokkerte kjøpere som hadde håpet at markedet skulle gli ned etter rallyet i begynnelsen av året.

Da El Niño så ut til å forsvinne, førte de tidligere blankene som manglet prisdekning sukkermarkedet stadig høyere. Denne såkalte korte skvisen fortsatte da den brasilianske sukkerrørhøsten i 2010/2011 også kom dårlig inn.

Aldring av sukkerrør og tørke frem til midten av 2010 resulterte i lave jordbruksavlinger. Rundt 560 millioner tonn sukkerrør ble høstet, ned fra det opprinnelige håpet på 590 millioner tonn. I Australia tvang kraftige regnvær dyrkere til å la nesten 20 prosent av sukkerrøravlingen ligge i bakken. EU-avlingen ble forstyrret av tidlige vinterforhold som gjorde at noen rødbeter ikke ble høstet, mens den russiske avlingen ble ødelagt av tørke og ekstrem varme i løpet av sommeren. Sukkerproduksjonen nådde bare 2,7 millioner tonn, 0,5 millioner tonn mindre enn året før til tross for en 17,5 prosent økning i planteareal. Prisen på sukker steg til 36 cent per pund.

Hva kan vi lære fra 2009-2011?

For det første har sterke råvaremarkeder også en tendens til å være volatile. Sukkerlagre og forsyning rundt om i verden er ujevnt fordelt. Stresset med lavt varelager kan føre til sprekker i normale forsyningskjeder og derfor merkelig prisdynamikk. I februar 2010 hadde markedet tredoblet seg fra 10c til 30c i løpet av 18 måneder. Bare en gal analytiker ville ha sagt at det ville halveres i løpet av de neste 3 månedene. Likevel skjedde det. På et tidspunkt i den siste oppgangen mot 36c var sukkermarkedet ned 8c på bare 2 økter.

For det andre, når råvaremarkedene styrkes på grunn av strukturelle tilbudsproblemer, trenger de fortsatt høye priser for å løse disse problemene. Et sterkt rally til 30c gjør ingenting. Dette betyr at råvaremarkeder ofte kan rally, falme, og deretter rally igjen, og etterlater distinkte U-formede mønstre på prisdiagrammer.

For det tredje følger nyheter prishandling, ikke omvendt. Nyhetene ser mest bullish ut på toppen. Markedsmodeller som handelsflytanalyse er reaktive på hendelser og pris. Oksemarkeder handler om ordreflyt og sentiment: markeder er et resultat av press og i oksemarkeder er dette presset mer alvorlig enn normalt. Men når de siste nødstedte shortsen blir tvunget til å dekke, er rallyet over. Newswires og fancy Excel-modeller vil ikke fortelle deg når dette har skjedd.

Dagens oksemarked

Mye av det vi så i 2009-2011 gjentas i dag. Sukkermarkedet ble presset av subsidiert indisk sukkerforsyning som presset prisene på 2010-tallet. Disse subsidiene ble utfordret av WTO og India har omdirigert sukrose til etanolproduksjon. Parallellene med reformen av det europeiske sukkermarkedet og oksen i 2009-2011 er tydelige.

Det har også nettopp vært en kort skvis fra kjøpere i sukkermarkedet i april, tilsvarende det vi så i H2’10. Årets skvis ble hjulpet av en mangel på rørsukkerproduksjon på den nordlige halvkule i India, Thailand, Mexico, Pakistan og Kina.

Det er også mulig at nå som den korte skvisen er over, vil prisene trekke seg tilbake på kort sikt, tilbake mot nivåer der fysiske kjøpere – spesielt kinesiske og reeksporterende sukkerraffinerier – er villige til å sikre sukkerlaster.

Husk at på lengre sikt kan vi fortsatt se en klassisk U-form og en ny prisstigning, kanskje når vi går inn i 2024. Det virker sannsynlig at El Nino kommer, vi er avhengige av brasiliansk sukkerforsyning i år og det er frykt for at logistikken ikke vil klare etterspørselen etter sukker. Dette er de samme forholdene som førte markedet til 36c i 2010.

Om vikingen

Med Vikings signaler har du god sjanse til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikings autopiloter, prisdata, tabeller og aksjekurser kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m.

Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)