Hvordan fungerer arbitrasje?

Arbitrasje kan og bør være en risikofri handelsstrategi. Her forklarer vi det grunnleggende om arbitrasje, og hvordan det i noen tilfeller er mulig å tjene penger på denne typen handel. Alle som har spilt på odds, vet sannsynligvis hva arbitrasje er, selv om de kanskje ikke er kjent med ordet. Hvis du noen gang har satset penger på utfallet av en fotballkamp, har du sikkert lagt merke til at enkelte bettingselskaper tilbyr ulike typer odds. I de fleste tilfeller er det ikke så stor forskjell, men det hender faktisk at det er mulig å spille på samme lag som både vinner og taper hos ulike spillselskaper, og da være garantert gevinst uansett utfall. Det er sjelden, men det hender at spillselskapene har ulike syn på utfallet av en kamp, og da er det verdt å benytte seg av muligheten. Det samme gjelder for finansmarkedene, men på en litt annen måte. I denne artikkelen forklarer vi hvordan du kan dra nytte av dette og oppnå en meravkastning uten risiko.

Hva betyr arbitrage i trading?

Arbitrasje er kjøp og salg av et aktivum for å kapitalisere på forskjellen i aktivumets pris mellom ulike markeder. Det er en handel der man tjener på å utnytte prisforskjellene på identiske eller lignende finansielle instrumenter i ulike markeder eller i ulike former. Arbitrasje er et resultat av ineffektivitet i markedet, og ville derfor ikke eksistert hvis alle markeder var perfekt effektive. Eksempler på arbitrasje er handler som enkelte selskaper gjør når de kjøper gull til spotpris i London og selger det på termin i New York. Kakao og kaffe er også råvarer der arbitrasjehandel forekommer, selv om det med dagens datamaskiner og roboter er mindre vanlig. Når det gjelder disse to råvarene, foregår det en betydelig handel både i London og New York, så det er en rekke finansselskaper som har valgt å jobbe med disse råvarene og dra nytte av eventuelle feilprisinger. I 1981 kjøper den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs opp en kunde, J. Aron & Company, i et strategisk grep for å utvide selskapets internasjonale tilstedeværelse i råvare- og valutamarkedene. J. Aron & Company var et lite familieeid handelsselskap som ble grunnlagt i 1898 av Jacob Aron. Fra å være et New Orleans-basert kaffehandelsselskap utvidet J. Aron virksomheten til også å omfatte andre landbruksvarer og, på 1960-tallet, edle metaller. En av spesialitetene til dette selskapet var nettopp handel med kaffe og kakaofortrinnsvis i form av arbitrasje.

Arbitrasje: noe for alle markeder

Arbitrasje forekommer i alle markeder fordi det innebærer feilprising. Med markedsarbitrasje menes samtidig kjøp og salg av samme verdipapir eller finansielle eiendel i ulike markeder for å utnytte en prisforskjell mellom de to separate markedene. Arbitrasje er per definisjon utnyttelse av prisforskjeller på samme aktivum på ulike steder for å oppnå en risikofri fortjeneste. Dette er bare mulig fordi markedene, i motsetning til hva mange tror, ikke er perfekt effisiente. I en markedsarbitrasjehandel vil en arbitrasjør selge verdipapiret som er priset høyere enn prisene i ett marked, mens han kjøper det samme verdipapiret i det markedet der det er priset lavere. Gevinsten er differansen mellom prisen på aktivumet i de to markedene. Markedsarbitrasje kan bare være en lønnsom handelsstrategi hvis et aktivum som handles globalt, prises ulikt i ulike markeder. I teorien skal prisen på samme aktivum være lik på alle børser, men i realiteten er dette ikke alltid tilfelle. Denne mangelen på ensartethet gir opphav til markedsarbitrasjemuligheter. Hvis for eksempel aksjen til selskapet ABC handles til 25 dollar per aksje på New York Stock Exchange (NYSE) og til 25,15 dollar per aksje på London Stock Exchange (LSE), vil en arbitrasjør kjøpe aksjen for 25 dollar på NYSE og selge den for 25,15 dollar på LSE, og dermed tjene på forskjellen i spread (0,15 dollar per aksje) for aksjen mellom de to børsene. Markedsarbitrasje anses i teorien som en risikofri aktivitet, ettersom tradere ganske enkelt kjøper og selger like store mengder av samme aktivum på samme tid. I realiteten er det slik at selv om konseptet om risikofri fortjeneste normalt er gyldig, påtar arbitrasjøren seg risikoen for prisvolatilitet i motstående markeder. Prisen på et verdipapir i det motstående markedet kan stige uventet og resultere i et tap for arbitrasjøren.

Aribitrasje og valutasikring

Både hedging og arbitrasje spiller en viktig rolle innen finans, økonomi og investering. I utgangspunktet innebærer hedging at man bruker mer enn én samtidig innsats i motsatt retning i et forsøk på å begrense risikoen for alvorlige investeringstap. Arbitrasje innebærer at man handler med en prisforskjell mellom mer enn ett marked for samme vare i et forsøk på å tjene penger på ubalansen. Hver transaksjon involverer to konkurrerende typer handler: å satse kort mot å satse langt (hedging) og å kjøpe mot å selge (arbitrasje). Begge brukes av tradere som opererer i volatile, dynamiske markedsmiljøer. Bortsett fra disse to likhetene er de imidlertid svært forskjellige teknikker som brukes til svært ulike formål. Arbitrasje innebærer at en trader kjøper og selger et aktivum samtidig i håp om å tjene penger på forskjellene i prisnivåene på aktivumet som kjøpes og aktivumet som selges. Hedging, derimot, er en taktikk som brukes av traderen for å minimere risikoen og dermed inntektstapet som følge av endringer i prisnivåene. Arbitrasje er altså en strategi for å tjene penger på feilprising, mens hedging i stedet er en strategi der investoren beskytter seg mot kraftige prisbevegelser mot å gi avkall på muligheten til å dra nytte av prisstigningen hvis han opprinnelig hadde satset på at aktivumet skulle stige i verdi.

Hva er forskjellen mellom arbitrasje og spekulasjon?

Arbitrasje er en finansiell strategi som går ut på å kjøpe et finansielt aktivum i ett marked og selge det samme finansielle aktivumet til en litt høyere pris i et annet. Spekulasjon er basert på antakelser og hypoteser. Arbitrasje innebærer en begrenset risiko, mens risikoen for tap og gevinst er større ved spekulasjon. Spekulasjon kan utøves av hvem som helst, men arbitrasje brukes hovedsakelig av store institusjonelle investorer og hedgefond.

Voldgift

Arbitrasje innebærer at man kjøper og selger et aktivum samtidig for å dra nytte av små prisforskjeller. Arbitrasje er mulig på grunn av ineffektivitet i markedet. Arbitrasjører – de som bruker arbitrasje som strategi – kjøper ofte aksjer i ett marked, for eksempel et finansmarked i USA som New York Stock Exchange (NYSE), mens de selger de samme aksjene i et annet marked, for eksempel London Stock Exchange (LSE). I USA handles aksjen i amerikanske dollar, mens den i London handles i pund. Dette skjer vanligvis svært raskt, og når muligheten først er tatt, er den borte. Etter hvert som hvert marked for den samme aksjen beveger seg, oppstår det ineffektivitet i markedet, ujevn prising og til og med USD/GBP-valutakurser midlertidig påvirke prisene. Arbitrasje er ikke begrenset til identiske instrumenter. I stedet kan arbitrasjører også dra nytte av forutsigbare forhold mellom lignende finansielle instrumenter, for eksempel gullterminer og den underliggende prisen på fysisk gull. Dette er imidlertid såkalt “spuriøs arbitrasje”, og vi skal se nærmere på dette senere i denne teksten. Fordi arbitrasje innebærer samtidig kjøp og salg av et aktivum, er det i bunn og grunn en form for hedging som innebærer begrenset risiko når den utføres korrekt. Husk at begrenset ikke nødvendigvis betyr mindre. Selv om det er en sjanse for å tape på små prissvingninger, kan andre risikoer være mye større, som for eksempel devaluering av en valuta. Siden arbitrasje ikke er helt risikofritt, må tradere skreddersy situasjonen slik at oddsen for større lønnsomhet øker. Arbitrasjehandlere tar vanligvis store posisjoner fordi de forsøker å dra nytte av svært små prisforskjeller. På grunn av disse store posisjonene deltar vanlige investorer vanligvis ikke i arbitrasje. I stedet brukes denne strategien hovedsakelig av hedgefond og store institusjonelle investorer.

Spekulasjon

Spekulasjon er en kortsiktig strategi for kjøp og salg. Det innebærer en betydelig risiko for tap eller gevinst. Belønningen er den viktigste drivkraften, så hvis det ikke var noen forventning om fortjeneste, ville det ikke være noen grunn til å spekulere. Denne strategien er vanligvis drevet av antagelser eller forslag fra traderens side, som søker å tjene penger på stigende og fallende priser. Spekulasjon er en svært viktig del av markedet. Uten den ville det ikke vært noen likviditet. Deltakerne ville være begrenset til kun de produsentene og selskapene som ønsker å delta. Dette ville øke bid-ask-spreaden og gjøre det vanskeligere å finne kjøpere og selgere i markedet. Uten spekulasjon ville det ikke være likviditet i markedene, og markedsaktørene ville være begrenset. I motsetning til arbitrasje kan hvem som helst drive med spekulasjon. Du trenger ikke å ta store posisjoner i en handel for å spekulere, så alle kan spekulere i sine handler, fra individuelle investorer til store, institusjonelle investorer. Det er vanligvis en hårfin grense mellom investering og spekulasjon. Noen kan for eksempel kjøpe en bolig som sin egen bolig. I dette tilfellet kan han anses å investere pengene sine. Men hvis vedkommende kjøper en eiendom med det uttrykkelige formålet å selge den raskt med fortjeneste, driver han med spekulasjon. Finansiell spekulasjon er ikke begrenset til hvilke typer verdipapirer som er involvert. Det kan dreie seg om handel med instrumenter som obligasjoner, råvarer, valutaer og derivater. Det kan til og med brukes i eiendomsmarkedet, som beskrevet i eksempelet ovenfor. En trader kan for eksempel åpne en lang posisjon (kjøp) i en aksjeindekskontrakt med forventning om å dra nytte av stigende priser. Hvis verdien på indeksen stiger, kan traderen lukke handelen med gevinst. Motsatt, hvis verdien på indeksen faller, kan handelen lukkes med tap. Spekulanter kan også forsøke å tjene penger på et fallende marked ved å shorte (selge kort eller bare selge) instrumentet. Hvis prisene faller, blir posisjonen lønnsom. Hvis kursene derimot stiger, kan handelen lukkes med tap.

Arbeid – risikofritt? (i praksis)

Arbitrasje i sin sanne form er en type investering, som er noe helt annet enn å spekulere i valutahandel.

Hvordan avgjøres det om det finnes arbitrasjemuligheter?

Hvordan finner man en god mulighet? Hva skal man se etter? Arbitrasje er vanligvis risikofritt, men på grunn av digitaliseringen vil fortjenesten fra risikofri arbitrasje være lav. Digitaliseringen berører alle aspekter av verden, og markedene har blitt svært tekniske. I dag er det nesten umulig å utnytte anomalier manuelt, ettersom ethvert prisavvik oppdages og korrigeres i løpet av sekunder, noe som gir et svært lite tidsvindu for arbitrasje. Det finnes imidlertid et par eksempler både i det svenske aksjemarkedet, i valutamarkedet og andre steder. Vi skal se nærmere på et par eksempler senere i denne teksten.

Eksempler på arbitrasje i råvare- og valutahandel

Det finnes en rekke måter å arbitrasjere på, særlig når det gjelder råvarer, men også i valutamarkedet.

Cash-n-carry

Den vanligste måten å arbitrere med råvarer på er det som kalles cash-n-carry. Det betyr at en trader kjøper en fysisk råvare, for eksempel gull, og deretter selger den samme varen på termin, det vil si inn i fremtiden. Vanligvis er det knyttet lagrings-, forsikrings- og finansieringskostnader til dette, som må trekkes fra fortjenesten som genereres av prisforskjellen. Et eksempel på en slik transaksjon kan være å kjøpe gull i desember på Comex til en pris på 1 897 USD per troy ounce og deretter selge samme mengde gull i februar til 1 904 USD. Det er ikke en stor sum, men fortjenesten er låst. Det samme kan gjøres med valutapar.

Utveksling

Dette er også en teknikk for å starte en arbitrasjehandel i råvaremarkedet. Generelt er kravene for å levere en råvare like. Det betyr at det er mulig å kjøpe en råvare, for eksempel kaffe, i London eller Tokyo og deretter selge den samme varen i New York med samme eller i det minste en lignende forfallsdato. Et annet eksempel kan være å kjøpe en såkalt Cattle Crush, der en bonde kjøper ungdyr og mais, og samtidig selger levende storfe i fremtiden. Dette er ikke noe de fleste av oss gjør, men det er et praktisk eksempel på hvordan råvarer brukes til å sikre fortjeneste, og det er nettopp det bonden i eksempelet ovenfor gjør.

Rentearbitrasje

En annen form for arbitrasje som er vanlig i valutahandel, er rentearbitrasje, også kjent som “carry trade”, der en trader selger (låner) en valuta med lav rente og bruker inntektene til å kjøpe en valuta som betaler en mye høyere rente. Traderen tjener penger hver dag på valutahandelen fordi nettorenten legges til saldoen hver dag. For tiden er det imidlertid mangel på valutaer som betaler en høy rente. Merk at det er en risiko ved rentearbitrasje, fordi traderen tar en risiko når han stenger posisjonen sin. Det er ikke alltid sikkert at det han får for valutaparet den dagen han selger, er på nivå med det han betalte for det. Som i råvaremarkedet er cash-n-carry vanlig i valutahandel. Det betyr at traderen kjøper en valuta, eller et valutapar, og umiddelbart selger den på termin. Dette gjør det mulig å låse inn en fortjeneste. Noen vanlige arbitrasjestrategier med eksempler Utbyttearbitrasje er en handelsstrategi som går ut på å kjøpe en aksje og selge opsjoner før eks-utbyttedatoen. Hvis strategien utføres riktig, vil traderen tjene utbyttet, tape penger på aksjen som går ned med samme beløp, men dette oppveies av en verdiøkning på salgsopsjonen. Utbyttearbitrasje vil sannsynligvis være levedyktig i et marked med lav volatilitet, noe som vil føre til lav implisitt volatilitet og en billig pris på opsjonen. Merk at ekte utbyttearbitrasjemuligheter er relativt sjeldne. Markedene er konkurranseutsatte, og andre tradere er også på jakt etter muligheter der de kan tjene penger med lavest mulig risiko.

Arbitrasje i kryptovaluta

Hvis du har handlet kryptovaluta, vet du at det finnes mange ulike børser og markedsplasser som alle tilbyr handel med de mest omsatte kryptovalutaene. Noen ganger til helt forskjellige priser. Arbitrasje med kryptovaluta betyr at traderen prøver å dra nytte av prisforskjellene mellom to ulike kryptovalutamarkeder. Hvis en kryptovaluta for eksempel handles til en billigere pris på den første børsen sammenlignet med en annen markedsplass, kan du kjøpe kryptovalutaen på den første kryptobørsen og selge den til en høyere pris på den andre markedsplassen, og på den måten sikre deg prisforskjellen. Større kryptobørser med høyere handelsvolum setter vanligvis prisen for resten av markedet, men mindre kryptobørser har ikke alltid tid til å justere prisene. Dermed er det en tidsforsinkelse i oppfølgingen av prisene som settes av større børser, noe som resulterer i arbitrasjemuligheter i kryptovalutamarkeder. Triangulær arbitrasje er vanlig, og lar deg dra nytte av prisforskjeller mellom tre valutaer. Du kan kjøpe Bitcoin i USD, selge dem på en børs i Europa og deretter konvertere euroene tilbake til dollar.

Arbitrasje med aksjeindekser

Indeksarbitrasje er en investeringsstrategi som tar sikte på å utnytte forskjellene mellom dagens kurs på en aksje og den teoretiske terminkursen på den samme aksjen, men i form av en aksjeindeks. Når strategien lykkes, kan den gi traderen fortjeneste ved å utnytte ineffektivitet i markedet, som oppstår når dagens kurs ikke gjenspeiler den nyeste informasjonen om aksjen. For å identifisere ineffektivitet kan investorer bruke en rekke ulike programhandelsteknikker for å overvåke en aksjeindeks og prisen på futureskontrakter på denne indeksen. Hvis det oppdages en divergens, kan disse programmene utføre en ordre automatisk, det vil si at programmet samtidig kan kjøpe eller selge aksjene som inngår i denne indeksen, eller samtidig gjøre det motsatte med terminkontrakten. En investeringsstrategi som utnytter forskjeller mellom faktiske og teoretiske terminkurser. Et eksempel er samtidig kjøp (salg) av terminkontrakter på aksjeindekser, for eksempel S&P 500, og samtidig salg (kjøp) av de 505 (ja, det stemmer) underliggende aksjene som inngår i indeksen, slik at man oppnår en gevinst. Dette kalles ofte “basket trading” eller algoritmehandel. Ofte uttrykkes lønnsomhetspunktet ved block call som antall poeng terminen må ligge over eller under den underliggende kurven for at det skal foreligge en arbitrasjemulighet.

Risikoarbitrasje

Risikoarbitrasje kalles også fusjonsarbitrasje eller fusjonsarbitrasje, ettersom det dreier seg om kjøp av aksjer i forbindelse med fusjoner og oppkjøp. Risikoarbitrasje er en populær strategi blant hedgefond som kjøper målselskapets aksjer og selger oppkjøperens aksjer. Et av de morsomste eksemplene på risikoarbitrasje vi har sett, var da et amerikansk selskap kjøpte en av sine svenske underleverandører med sine egne aksjer. Kjøperen hadde imidlertid valgt å gi de mindre aksjonærene et alternativ. De kunne levere inn inntil 200 aksjer og få 10,50 svenske kroner for dem, mens aksjekursen var 7,00 svenske kroner. Den som hadde mer enn 200 aksjer, fikk betalt i kjøperens aksjer. Det kan altså lønne seg å lese pressemeldinger, det er mulig å tjene penger i en risikoarbitrasje også etter at en overtakelse er annonsert.

Triangulær arbitrasje

Hvor gode er dine mattekunnskaper? Denne typen arbitrasje krever at du har god forståelse for matematikk og tall. Vi vet at arbitrasje, det vil si risikofri fortjeneste, ikke vil vare evig i markedet, nettopp fordi det ifølge all økonomisk teori ikke skal være mulig å oppnå risikofri fortjeneste. Derfor vil vi se et kjøpspress på det lavt prisede aktivumet og et salgspress på det høyere prisede aktivumet på ulike børser, noe som fører til at prisene etter hvert konvergerer. Dagens maskin- og programvare gjør det lettere når store investorer kontinuerlig søker etter prisavvik for de samme aktivaene i ulike markeder, noe som fører til at arbitrasjemuligheten forsvinner på sekunder ved at etterspørselen etter det lavt prisede aktivumet øker og tilbudet av det høyere prisede aktivumet øker. Likevel oppstår det arbitrasjemuligheter fra tid til annen, og tradere kan tjene penger ved hjelp av visse arbitrasjestrategier, for eksempel den triangulære Forex-arbitrasjestrategien. Valutamarkedet er et marked uten en sentralisert børs. Det betyr at valutaer handles til samme pris hos forskjellige meglere, i hvert fall mesteparten av tiden, men det finnes unntak. Triangulær valutaarbitrasje i spotmarkedet fungerer med ikke bare ett, men tre valutapar for å kapitalisere på valutakursavvik mellom ulike valutapar. I dette eksempelet ser vi på EUR/GBP, GBP/USD og EUR/USD. Vi starter med 100 000 euro, og bruker disse til å kjøpe 88 210 britiske pund, dvs. at EUR/GBP-kursen er 0,8810. Deretter bruker vi disse pundene til å kjøpe 141 716 amerikanske dollar til en kurs på 1,60658. Deretter bruker vi disse dollarene til å kjøpe euro. Vi kjøper deretter 100 053 euro til en kurs på 1,4164 USD, slik at vi i dette eksemplet har 53 euro igjen på kontoen. Dette er ikke et stort beløp, men noen få runder om dagen er nok til å betale for mange utgifter.

Arbitrasje (strategier) i/for valutahandel

Forex arbitrasje er i utgangspunktet en lavrisikometode, der tradere utnytter ineffektiv prising i markedet ved å kjøpe og selge flere valutapar samtidig. I Forex trading er det i hovedsak fire måter å bruke forex arbitrage-strategien på. Vi har beskrevet en av dem under overskriften Triangular Arbitrage. Den andre metoden gjør det mulig for tradere å utnytte renteforskjeller mellom forskjellige valutaer. En investor med base i USA kan for eksempel bestemme seg for å veksle sine amerikanske dollar til den valutaen som gir høyest avkastning, og investere i det landet. For å dekke valutakursrisikoen kan man samtidig kjøpe en termin- eller opsjonskontrakt. På denne måten kan investoren låse valutakursen når løpetiden på disse investeringene utløper og beløpene konverteres tilbake til amerikanske dollar. Dette er en såkalt carry trade, som vi også har beskrevet ovenfor. Til slutt kan tradere benytte seg av statistisk valutaarbitrasje, som vi skriver om lenger ned i denne teksten. Dette kan høres komplisert ut, men det kan være enklere enn det ser ut til. Det innebærer i hovedsak å kjøpe underpresterende eller undervurderte valutaer mot deres overpresterende eller overvurderte motparter og følgelig dra nytte av markedskorreksjonene. Valutaarbitrasje, også kjent som to-punkts arbitrasje, er en handelsstrategi som utnytter prisforskjellene mellom ulike valutaspreader. Forskjellen i spread er forskjellen mellom kjøps- og salgskursen for det samme valutaparet på to forskjellige steder eller valutamarkeder. Ulike meglere tilbyr forskjellige priser for hvert valutapar. En valutahandler kan kjøpe og selge valutapar samtidig hos forskjellige meglere for å tjene på prisforskjellene. Mulighetene for denne typen arbitrasje er svært sjeldne og varer bare i noen få sekunder fordi valutamarkedene er svært likvide med enorme handelsvolumer. For å utnytte slike muligheter kreves det sofistikert maskinvare og høyfrekvente algoritmer.

Relativ arbitrasje

Arbitrasje er en av hovedgruppene av strategier som hedgefondforvaltere bruker for å oppnå sitt uttalte mål om avkastning i alle markeder, og relativ verdiarbitrasje er en av de vanligste undertypene av denne strategien. Relativ verdiarbitrasje omtales ofte av tradere som “pairs trading”. Årsaken til dette er at en investor i relativ verdiarbitrasje investerer samtidig i et par verdipapirer som er beslektet på en eller annen måte. Som oftest vil disse verdipapirene ha en positiv korrelasjon og ha en tendens til å bevege seg i samme retning samtidig, eller en negativ korrelasjon og ha en tendens til å bevege seg i motsatt retning av hverandre. En vanlig tilnærming til parhandel er å handle med to aksjer i samme bransje som har vært på markedet i like lang tid, for eksempel Pfizer og AstraZeneca i legemiddelindustrien eller Ford og GM i bilindustrien. Det finnes imidlertid mange andre finansielle instrumenter som kan brukes med tilsvarende effekt. I Sverige, der det i motsetning til i mange andre land finnes ulike typer aksjer, for eksempel A-aksjer og B-aksjer, er det ikke uvanlig at privatpersoner handler for eksempel Investor frem og tilbake. De bytter den aksjen de har og kjøper den andre, i håp om at den nye aksjen skal stige i forhold til den aksjen de allerede har solgt. Noe mange arbitrasjehandlere holder øye med, er forholdet mellom gull og sølv, som ofte gir muligheter for gode handler. Det er ikke uvanlig å se at noen tradere jobber med denne varen som om det var et valutapar. De kjøper den ene og selger den andre. Da det våren 2020 måtte 100 unse sølv til for å kjøpe én unse gull, valgte mange tradere enten å selge gullbeholdningen sin og kjøpe sølv, eller de fremsynte traderne shortede gullet. At gullprisen steg, hindret dem ikke i å gjøre en god handel, ettersom sølvprisen steg enda mer i forhold til gull. Derav navnet på denne typen strategi.

Tidsarbitrasje

Tidsarbitrasje er egentlig ikke en ren arbitrasje, men mer en strategi. Noen ganger oppstår det en mulighet når en aksje bommer på kursmålet og selges basert på kortsiktige utsikter med liten endring i selskapets langsiktige utsikter. Dette kursfallet oppstår når et selskap ikke innfrir analytikernes inntjeningsestimater eller sine egne prognoser, noe som resulterer i et kortsiktig kursfall på aksjen.

Tidsarbitrasje i praksis

Tidsarbitrasje er en langsiktig verdiinvestors beste venn. Det finnes mange eksempler på tidsarbitrasje, men den hyppige offentliggjøringen av resultater og oppdateringer av prognoser gir aksjemarkedet uendelig mange muligheter til å overreagere på marginalt negative nyheter. Generelt sett betyr ikke en og annen fiasko at et selskap er i trøbbel, og det er ofte gode muligheter for en langsiktig oppgang. Men hvis selskapet regelmessig mislykkes i å nå sine mål, kan tidsarbitrasje være en god måte å tape penger på. Nøkkelen er å ha en god forståelse av selskapet som ligger til grunn for aksjen, og dets fundamentale forhold. På den måten kan du skille mellom midlertidige fall som skyldes markedsreaksjoner, og de faktiske devalueringene som skyldes en svekkelse av selskapets kjernevirksomhet.

Tidsarbitrasje som opsjonsstrategi

Tidsarbitrasje er i bunn og grunn en annen versjon av det gamle rådet “kjøp på dårlige nyheter, selg på gode”. Å kjøpe en godt analysert aksje som faller midlertidig, er en utmerket strategi hvis den langsiktige trenden fortsatt er positiv. Det kan være en utmerket strategi å kjøpe aksjen på en kortsiktig nedgang, ettersom selv store selskaper opplever betydelige verdisvingninger i løpet av året til tross for at de har en historie med jevn kursoppgang. Å kjøpe på en nedgang er en enkel måte å komme inn i et selskap du ønsker å eie på lang sikt. Det finnes imidlertid andre måter å gjøre tidsarbitrasje på. En av de mer interessante måtene er å bruke opsjoner for å kjøpe en aksje ved en nedgang eller for å tjene penger når aksjekursen ikke faller. En investor identifiserer aksjer som han har til hensikt å eie på lang sikt. Deretter selger han en salgsopsjon på aksjen. Hvis aksjen ikke faller, det vil si at den fortsetter å stige i verdi eller holder seg over innløsningskursen, får investoren beholde premien for salgsopsjonen, men han får ikke lov til å kjøpe aksjene. Hvis aksjen faller under innløsningskursen, kjøper investoren aksjen til en enda lavere effektiv pris, ettersom den mottatte opsjonspremien kompenserer for en del av kjøpskostnaden. Risikoen er selvfølgelig at aksjen faller langt under innløsningskursen, noe som betyr at investoren blir tvunget til å betale over markedspris for å kjøpe aksjene i det selskapet han ønsker å eie.

Volatilitet

Volatilitetsarbitrasje er en type statistisk arbitrasjestrategi som brukes i opsjonshandel. Denne strategien genererer fortjeneste fra forskjellen mellom den underliggende volatiliteten i opsjonene og den forventede volatiliteten i de underliggende eiendelene. Verdien av opsjoner påvirkes av volatiliteten i de underliggende aktivaene. Høyere volatilitet i det underliggende aktivumet fører til en høyere verdi på opsjonen. Derfor vil forskjellen mellom den implisitte volatiliteten til aktivumet og den forventede volatiliteten til aktivumet generere en forskjell mellom den forventede prisen og markedsprisen på opsjonen. Det implementeres vanligvis i en deltanøytral portefølje med en opsjon og det underliggende aktivumet. Volatilitetsarbitrasje er forbundet med risiko på grunn av usikkerheten i det implisitte volatilitetsestimatet, timingen av posisjonene og prisendringen på det underliggende aktivumet. Det finnes investorer som konsekvent jobber med dette, vanligvis med noe som kalles deltasikringer.

Volatilitetsarbitrasje og deltanøytrale porteføljer

Volatilitetsarbitrasje, eller deltasikring, implementeres vanligvis i en deltanøytral portefølje som består av en opsjon og dens underliggende aktivum. Delta er et mål på derivatprisens følsomhet for endringer i prisen på det underliggende aktivumet. Deltaet til en kjøpsopsjon varierer fra 0 til 1, ettersom en økning i aktivaprisen fører til en høyere verdi for den tilsvarende kjøpsopsjonen. Slik en opsjon er konstruert, kan ikke verdien bevege seg mer enn det underliggende aktivumet gjør. Deltaet til en salgsopsjon varierer fra -1 til 0, fordi en høyere aktivapris fører til en lavere verdi på den tilsvarende salgsopsjonen. En opsjonshandler kan skape en deltanøytral portefølje med en total delta på null ved å balansere posisjonenes positive og negative deltaer. Siden en opsjonsdelta endrer seg over tid, må porteføljen rebalanseres ofte for å holde deltaet nøytralt. Opsjonshandleren kan dermed tjene penger på disse rebalanseringstransaksjonene ved å implementere en volatilitetsarbitrasjestrategi. Verdien av en deltanøytral portefølje forblir konstant ved små prisendringer i de underliggende aktivaene. Så lenge man handler en deltanøytral strategi, er volatilitetsarbitrasje en spekulasjon i volatiliteten i stedet for prisen på det underliggende aktivumet.

Volatilitetsarbitrasje i praksis

Tradere som implementerer en volatilitetsarbitrasjestrategi, ser etter opsjoner med implisitt volatilitet som er betydelig høyere eller lavere enn den forventede prisvolatiliteten til de underliggende aktivaene. Hvis en trader mener at den underliggende volatiliteten i en aksjeopsjon er undervurdert (opsjonen er for lav), kan traderen åpne en lang posisjon i kjøpsopsjonen og gå kort i den underliggende aksjen for å sikre seg. På denne måten skaper traderen en arbitrasjeposisjon som holder porteføljens delta nøytral. Traderen sies å være “lang volatilitet”. Med en uendret aksjekurs, og hvis volatiliteten øker, bør opsjonen stige til virkelig verdi, noe som gir traderen en fortjeneste. Hvis en trader mener at en aksjeopsjon er for dyr på grunn av volatiliteten, kan traderen shorte volatiliteten ved å åpne en kort posisjon i kjøpsopsjonen og sikre posisjonen ved å kjøpe det underliggende aktivumet. Hvis aksjekursen ikke endrer seg og traderens prognose er korrekt, faller prisen på opsjonen til virkelig verdi. Dermed tjener traderen på sin prognose om volatiliteten. I henhold til put/call-pariteten (vist i formelen nedenfor) tilsvarer det å holde en lang europeisk salgsopsjon og et langt underliggende aktivum å holde en lang europeisk kjøpsopsjon av samme klasse og en lang obligasjon med en nominell verdi på innløsningskursen som forfaller på samme tidspunkt som opsjonens innløsningsdato. Opsjonene som brukes i volatilitetsarbitrasjestrategien, kan derfor være enten kjøps- eller salgsopsjoner. Når en trader ønsker lang/kort volatilitet, kan han kjøpe/shorte enten en kjøpsopsjon eller en salgsopsjon, og det gir samme resultat.

P + S = C + PV[K]

Hvor P = prisen på en europeisk salgsopsjon S = prisen på det underliggende aktivumet C = prisen på en europeisk kjøpsopsjon PV[K] = nåverdien av innløsningsprisen (K), diskontert med den risikofrie renten fra utløpsdatoen for opsjonene

Risikoer

Volatilitetsarbitrasje er til en viss grad ikke en “ekte” arbitrasje som gir mulighet til å generere risikofri fortjeneste. Det er fortsatt risiko forbundet med volatilitetsarbitrasjestrategien, og for å kunne dra nytte av en slik strategi må en trader ha rett i flere antakelser. Disse inkluderer over- eller undervurdering av opsjonen, riktig tidspunkt for å holde posisjoner og prisendringen på det underliggende aktivumet. Feilaktige estimater kan føre til at tidsverdien forringes, noe som krever kostbare justeringer av strategien. De kan motvirke gevinsten. Volatilitetsarbitrasjestrategien i en portefølje gir også diversifisering av volatilitetsrisiko. Den “svart svane -hendelser kan imidlertid påvirke avkastningen betydelig, særlig når porteføljen inneholder implisitte volatiliteter som er korrelert på tvers av aktiva. Hedgefondselskapet Long Term Capital Management (LTCM), som ble drevet av et par nobelprisvinnere, forsøkte å implementere både volatilitetsarbitrasjestrategien og noen andre arbitrasjestrategier. Siden arbitrasje gir lav avkastning, handlet LTCM med svært høy belåning. Som et resultat av den høye gjeldsgraden og en “svart svane -hendelse – den russiske statens innenlandske obligasjoner – gikk LTCM konkurs i 1998.

Forsinkelse

Latency-arbitrasje er hovedsakelig forbundet med høyfrekvenshandel, og det refererer til det faktum at ulike aktører mottar markedsdata på ulike tidspunkter. Disse tidsforskjellene kalles latenser. Disse forskjellene kan være så små som et nanosekund, men de er avgjørende i en verden av høyhastighetshandel. Latency-arbitrasje oppstår når algoritmene for høyfrekvenshandel skaper fortjeneste ved å gjøre handler rett før andre tradere. Tenk på boken Flash Boys. Begrepet “arbitrasje “ refererer til praksisen med å kjøpe en eiendel fra ett marked og deretter selge den i et annet marked til en litt høyere verdi. Man kjøper og selger veldig raskt, og utnytter en kunstig mangel som er skapt av det opprinnelige kjøpet. Det er ikke et nytt konsept i finansmarkedene, men det fikk stor oppmerksomhet da finansbransjen gjennomgikk en digital transformasjon de siste tiårene. Etter hvert som markedene gikk over til rent digitale transaksjoner, innså mange tradere at de kunne oppnå en fordel ved å gjøre kjøp raskere enn alle andre og deretter selge dem med en rask, om enn liten fortjeneste. Siden datahastigheter er et biprodukt av avstand, kunne de redusere latenstiden ved å plassere serverne sine fysisk nærmere børsen.

Arbitrasje på råolje

Arbitrasje på råolje er en svært populær handelsstrategi i energisektoren for å utnytte prisforskjellene mellom ulike råoljer, for eksempel Brent og WTI. Denne strategien innebærer at man kjøper eller selger Brent mens man tar en motsatt posisjon i WTI. Det er dermed en “relativ arbitrasje” eller en parhandel.

Politisk aribitrasje

Politisk arbitrasje er en handelsstrategi der tradere bruker sin kunnskap om eller sine estimater av fremtidig politisk aktivitet til å forutse og tjene penger. For eksempel er den viktigste faktoren for verdien av enkelte utenlandske statsobligasjoner risikoen for mislighold, som er en politisk beslutning som tas av landets regjering. Verdien av selskaper i krigsfølsomme sektorer som olje og våpen påvirkes av politiske beslutninger om å føre krig. Lovlig handel må være basert på offentlig tilgjengelig informasjon. Det finnes imidlertid en gråsone med lobbyister og rykter i markedet. I likhet med innsidehandel er det rom for interessekonflikter når politiske beslutningstakere selv har mulighet til å dra nytte av private investeringer hvis verdier er knyttet til deres egne politiske handlinger. Et godt eksempel er da George Soros den 16. september 1992, som i dag er kjent som dagen da spekulantene “knuste det britiske pundet”, en eufemisme som er skapt for å beskrive det tidspunktet da han samlet seg for å tvinge den britiske regjeringen til å unnta pundet fra den europeiske valutakursmekanismen (ERM). Å slutte seg til ERM var et ledd i Storbritannias forsøk på å bidra til å forene de europeiske økonomiene. Black Wednesday er utvilsomt en konsekvens av dette arbeidet.

Risikofri kreditt

Risikofri arbitrasje innebærer at man kjøper og selger et aktivum umiddelbart og tjener penger på prisforskjellen. Risikofri arbitrasje krever ingen investering fordi eiendelen selges umiddelbart.

Negative arbitrasjemuligheter

Negativ arbitrasje har historisk sett vært en overkommelig plage for for eksempel amerikanske sykehus som vurderer skattefrie obligasjoner for å finansiere byggeprosjekter. De siste årene har imidlertid budsjettposten for negativ arbitrasje svulmet opp. Resultatet er at negativ arbitrasje har slukt verdifulle midler til forbedringer og i noen tilfeller gjort prosjekter umulige. For noen sykehus har kostnadene ved negativ arbitrasje blitt en dårlig monsterfilmmetafor. Hvorfor har negativ arbitrasje blitt så kostbart, når vil effekten av den forsvinne, og hvilke forsvarsstrategier finnes det i dag?

Hva er negativ arbitrasje?

Arbitrasje, med hensyn til skattefrie obligasjoner, er forskjellen mellom renten en låntaker betaler på gjelden sin og renten låntakeren kan oppnå ved å investere kapital som ennå ikke er brukt. På midten av 2000-tallet hadde skattefrie låntakere potensial til å tjene penger i form av en positiv arbitrasje på ubrukte obligasjonsmidler. I dag må imidlertid låntakere som amerikanske sykehus betale ut mer til investorene enn de får inn fra investeringene. Denne ekstra kapitaliserte renten er negativ arbitrasje.

Statistisk arbitrasje: For profesjonelle matematikere

Statistisk arbitrasje, statistisk arbitrasje eller stat arb, er en arbitrasjeteknikk som involverer komplekse statistiske modeller for å finne handelsmuligheter mellom finansielle instrumenter med ulike markedspriser. Disse modellene er vanligvis basert på mean-reverting-strategier og krever betydelig datakraft.

Kvantitativ handel

Statistisk arbitrasje, eller Stat Arb, har lenge vært en svært lønnsom algoritmisk handelsstrategi for mange store investeringsbanker og hedgefond. Statistisk arbitrasje dukket opp rundt 1980-tallet, ledet av Morgan Stanley og andre banker. Strategien fikk stor utbredelse i finansmarkedene. Strategiens popularitet fortsatte i mer enn to tiår, og det ble utviklet ulike modeller for å oppnå store fortjenester. Enkelt sagt omfatter statistisk arbitrasje et sett med kvantitativt drevne algoritmiske handelsstrategier. Disse strategiene tar sikte på å utnytte de relative prisbevegelsene på tvers av tusenvis av finansielle instrumenter ved å analysere prismønstre og prisforskjeller mellom finansielle instrumenter. Målet med slike strategier er å generere alfa, det vil si ekstra fortjeneste for handelsselskapene. Det er viktig å merke seg at statistisk arbitrasje ikke er en strategi for høyfrekvenshandel (HFT). Den kan kategoriseres som en mellomfrekvensstrategi der handelsperioden strekker seg over noen timer til noen få dager. For å analysere prismønstre og prisforskjeller bruker strategiene statistiske og matematiske modeller. Statistiske arbitrasjestrategier kan også utformes ved hjelp av faktorer som etterslepseffekter, selskapsaktivitet, kortsiktig momentum osv. i stedet for å bruke kursdata alene. Denne sistnevnte tilnærmingen kalles en multifaktor statistisk arbitrasjemodell. De ulike konseptene som brukes i statistiske arbitrasjestrategier, omfatter: Tidsserieanalyse Autoregresjon og kointegrasjon Volatilitetsmodellering Prinsipal komponentanalyse Mønsterfinningsteknikker Maskinlæringsteknikker Effisient frontier-analyse osv.

Typer av statistiske arbitrasjestrategier

De ulike statistiske arbitrasjestrategiene inkluderer: Markedsnøytral arbitrasje Cross Asset Arbitrage Cross Market Arbitrage ETF-arbitrasje

Konvertibel arbitrasje

Konvertibelarbitrasje er en strategi der traderen kjøper en konvertibel og shorter den underliggende aksjen. Konvertibelarbitrasje er en type long-short-investeringsstrategi som ofte brukes av hedgefond. En long-short-strategi er normalt en investeringsstrategi som innebærer å ta long-posisjoner i aksjer som forventes å stige i verdi, og short-posisjoner i aksjer som forventes å falle i verdi. Men i stedet for å kjøpe og shorte aksjer, tar man ved konvertibelarbitrasje en long-posisjon i, eller kjøper, konvertible verdipapirer. En konvertibel er en obligasjon som innehaveren kan bytte inn i aksjer under visse betingelser. Investoren tar samtidig en short-posisjon i eller selger stamaksjen i det samme selskapet. Konvertible obligasjoner regnes imidlertid ikke som obligasjoner eller aksjer, men som hybridpapirer med egenskaper fra begge. De har som regel en lavere avkastning enn andre obligasjoner, men dette oppveies vanligvis av at de kan konverteres til aksjer til en rabatt som vanligvis er lavere enn aksjenes markedsverdi. Ved å kjøpe en konvertibel obligasjon kommer investoren faktisk i en bedre posisjon enn aksjonæren. Investoren kan velge å beholde obligasjonen som den er, eller å konvertere den til aksjer hvis aksjekursen stiger. Ideen bak konvertibel arbitrasje er at et selskaps konvertible obligasjoner noen ganger er priset ineffektivt i forhold til selskapets aksjer. Konvertibelarbitrasje søker å kapitalisere på denne feilprisingen. Konvertibel arbitrasje er ikke uten risiko. For det første er det vanskeligere enn det høres ut. Siden man vanligvis må holde konvertible obligasjoner i en viss tid før de kan konverteres til aksjer, er det viktig for konvertibelarbitrasjøren å vurdere markedet nøye og på forhånd avgjøre om markedsforholdene vil sammenfalle med tidsrammen for konvertering. For øyeblikket finner vi ingen konvertibelarbitrasje. Dette skyldes hovedsakelig at det omsettes få konvertibler på den svenske børsen.

Er arbitrasjehandel ulovlig?

Nei, det er absolutt ikke ulovlig generelt. Det kan være visse situasjoner der det ikke er i tråd med lover og regler, for eksempel hvis det er en person i en ledende stilling i det aktuelle selskapet, men utover det er det ingenting som forbyr arbitrasjehandel.

Er arbitrasjehandel helt risikofritt?

Nei, ingenting er helt risikofritt, men i sin grunnleggende form er arbitrasje risikofritt. Vi har imidlertid sett risikoen forbundet med volatilitetshandlene som førte til at hedgefondselskapet Long Term Capital Management (LTCM) kollapset i 1998.

Om Vikingen

Med Vikings signaler har du gode muligheter til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikingens autopiloter eller tabeller kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m. Vikingen er et av Sveriges eldste aksjeanalyseprogrammer. Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)