Hva valutahandlere trenger å vite om yen

Valutamarkedet er enormt og preget av nådeløs konkurranse.
Store banker, handelshus og fond dominerer markedet og innarbeider raskt ny informasjon i prisene.
Derfor er valutahandel ikke et marked for de uforberedte.
For å kunne handle valuta effektivt på et fundamentalt grunnlag må tradere ha kunnskap om de viktigste utenlandske valutaene.
Denne kunnskapen bør ikke bare omfatte aktuell økonomisk statistikk for et land, men også de grunnleggende forholdene i den respektive økonomien og de spesielle faktorene som kan påvirke valutaene, for eksempel råvarebevegelser eller renteendringer.

En introduksjon til yen

Med bare sju valutaer som står for 83 % av valutamarkedet, er den japanske yen en av de største valutaene når det gjelder internasjonal handel og valutahandel.
Yenen står for 17 % av valutahandelen.
Japan er en av de største økonomiene i verden med et av de høyeste BNP-ene blant nasjonene, og landet er også en av de største eksportørene målt i dollar.
Det er allment ansett at den japanske yen er den tredje mest omsatte valutaen i valutamarkedet etter dollar og euro.
Valutakoden for yen er JPY.
Yenens popularitet betyr at den vanligvis har gode handelsbetingelser som følge av den høye likviditeten – noe som kan inkludere lavere spreads og raskere utførelse.
Den er også svært godt dekket i analyser og handelsprognoser, noe som skaper et vell av informasjon som du kan bruke for å komme i gang.
Alle de store valutaene i valutamarkedet har sentralbanker bak seg.
Når det gjelder japanske yen, er det Bank of Japan (BoJ).
I likhet med de fleste sentralbanker i utviklingsland har BoJ mandat til å opptre på en måte som fremmer vekst og minimerer inflasjonen.
I Japan har imidlertid deflasjon vært en vedvarende trussel i mange år, og sentralbanken har ført en politikk med svært lave renter i håp om å stimulere etterspørselen og den økonomiske veksten.
På flere tidspunkter på 2010-tallet var det faktiske rentenivået i Japan faktisk negativt.

Økonomien i Japan

Japan har en av verdens største økonomier, med en tredjeplass når det gjelder bruttonasjonalprodukt (BNP) og en femteplass når det gjelder eksport.
Landet er mest kjent for sin produksjon av forbrukerelektronikk, biler og teknologi.
Bank of Japan kontrollerer den japanske yenen og sørger for å oppmuntre til vekst og holde inflasjonen i sjakk.
Landet har imidlertid opplevd lav økonomisk vekst siden 1990, da aksje- og eiendomsmarkedene kollapset.
Som et resultat av dette har Japan hatt nesten 25 år med finanspolitiske stimulanser for å få fart på økonomien, noe som har gjort deflasjon til en konstant kilde til bekymring rundt yenen.
For å øke etterspørselen etter valutaen fortsatte den japanske sentralbanken med lave renter – til og med negative realrenter – i løpet av 2010-tallet, men dette hadde liten innvirkning på den økonomiske veksten.
Japans BNP vokste ikke med mer enn 2,1 % mellom 2011 og 2019.
Denne perioden med lav økonomisk vekst ble ytterligere forverret av covid-19-pandemien, som gikk hardt ut over Japans produksjons- og turistindustri i de første månedene av 2020.
Japans økonomi krympet med bare 8,2 % i andre kvartal 2020.
Men i november 2020 førte en kraftig økning i den globale etterspørselen etter bærbare datamaskiner og kommunikasjonsutstyr – sammen med en stor handelsavtale mellom de asiatiske landene – til at Japans BNP vokste med 5 %.
Dette er den raskeste vekstraten for Japan.

Økonomien bak yenkursen

Den japanske økonomien har noen spesielle og særegne egenskaper som yenhandlere må forstå.
For det første har Japan, til tross for sin størrelse, hatt en betydelig mangel på vekst siden kollapsen av aksje- og eiendomsboblene i 1990.
Det er derfor forfattere ofte omtaler de påfølgende årene som et “tapt tiår” i Japan.
Siden den gang har veksten i Japan sjelden oversteget 2 % mellom 2001 og 2011, og den falt med 29 % fra 2012 til 2015.
Japan har faktisk opplevd deflasjon i store deler av de siste 20 årene.
For det andre er Japan også en av de eldste store økonomiene i verden og har en av de laveste fruktbarhetsratene.
På grunn av dette har Japan, som tidligere var ganske lukket for innvandring, nylig begynt å åpne grensene for utenlandske arbeidere for å avhjelpe mangelen på arbeidskraft.
Selv om industrier som skipsbygging til en viss grad har migrert til land som Sør-Korea og Kina, er Japan fortsatt en ledende produsent av forbrukerelektronikk, biler og tekniske komponenter.
Dette har gitt Japan en betydelig eksponering mot den globale økonomien.

Yenens historie

Historisk sett utstedte alle de føydale regionene i Japan sine egne valutaer med helt forskjellige valører.
Dette systemet ble fjernet i 1871, og da ble den japanske yen innført som ny desimalvaluta.
De regionale makthaverne beholdt imidlertid fortsatt retten til å trykke sin egen valuta frem til 1882, da BoJ ble innført for å kontrollere pengemengden.
Etter andre verdenskrig, da den japanske valutaen mistet mesteparten av sin verdi, ble yenkursen knyttet til den amerikanske dollaren til 360 yen per USD.
Det faste valutasystemet ble til slutt avskaffet i 1971, og yenen ble fritt flytende.
Etter dette falt verdien av valutaen, og den nådde bare en topp på 271 yen per dollar i 1973.
Etter at aksje- og boligmarkedene kollapset på 1990-tallet, har den japanske regjeringen forsøkt å holde yenens verdi lav for å holde seg konkurransedyktig i utlandet.
Men finanskrisen i 2008 snudde deflasjonen og førte til et behov for å oppdatere den japanske yenens verdi.
Yenen slik vi kjenner den i dag, ble innført i 2009 som et ledd i regjeringens moderniseringspolitikk.
Det er kjent at myndighetene fortsatt intervenerer i valutamarkedene, selv om de ikke har gjort det siden 2011.

Hva bestemmer valutakursen til yen

Det finnes flere teorier som forsøker å forklare valutakurser.
Kjøpekraftsparitet, renteparitet, Fisher-effekten og betalingsbalansemodeller forklarer alle den “riktige” valutakursen, basert på faktorer som relative renter, prisnivå og så videre.
I praksis fungerer ikke disse modellene særlig godt i det virkelige markedet – valutakursene i det virkelige markedet bestemmes av tilbud og etterspørsel, som inkluderer en rekke markedspsykologiske faktorer.
Viktige økonomiske data omfatter offentliggjøring av BNP, detaljhandel, industriproduksjon, inflasjon og handelsbalanse.
Investorer bør også legge merke til informasjon om sysselsetting, renter (inkludert planlagte sentralbankmøter) og den daglige nyhetsstrømmen.
Naturkatastrofer, valg og ny regjeringspolitikk kan alle ha betydelig innvirkning på valutakursene.
For Japan og yenhandlere er Tankan-undersøkelsen spesielt viktig.
Mange land rapporterer informasjon om næringslivets tillit, og Tankan er en kvartalsrapport som publiseres av Bank of Japan.
Tankan anses som en svært viktig rapport, og den har ofte betydning for handelen med japanske aksjer og yen.
På mange måter styrer BoJs politikk handel over hele verden.
Carry trading innebærer at man låner penger i et lavrentemiljø og deretter investerer disse pengene i eiendeler med høyere avkastning fra andre land.
Med en uttalt politikk med nær nullrente har Japan lenge vært en viktig kapitalkilde for denne handelen.
Det betyr imidlertid at snakk om høyere renter i Japan kan skape ringvirkninger i valutamarkedene.

Unike faktorer for den japanske yen

Selv om den japanske sentralbanken har opprettholdt lave renter siden eiendomsboblen kollapset, har den også vært involvert i valutaintervensjoner – ved å selge yen for å gjøre japansk eksport mer konkurransedyktig.
Denne intervensjonen har tidligere fått politiske konsekvenser, og banken er derfor relativt tilbakeholden med å intervenere i valutamarkedene.
Japans handelsbalanse påvirker også BoJs politikk og valutakurser.
Japan har historisk sett hatt store handelsoverskudd, men en svært stor offentlig gjeld og en aldrende befolkning.
En stor del av gjelden holdes imidlertid innenlands, og japanske investorer ser ut til å være villige til å akseptere lav avkastning.
Selv om Japan har svært høye gjeldsnivåer, har tradere en tendens til å være mer komfortable med Japans gjeldsbalanse.
Dessuten balanserer tradere ofte Japans høye gjeldsnivå med det vanlige høye handelsoverskuddet, selv om devalueringen av dollaren og yenens status som “trygg havn” har ført til at den japanske valutaen har blitt så sterk at den truer nettopp det handelsoverskuddet som gjør den attraktiv.
I løpet av det siste tiåret har de faktisk preget et stadig større underskudd.

Intervensjon med merverdi

Den japanske sentralbanken har kontinuerlig solgt yen for å holde valutaens verdi lav og gjøre eksporten konkurransedyktig globalt.
Den japanske regjeringen har ikke intervenert i valutamarkedet siden 2011 – da en tsunami og et jordskjelv sendte yenen til 75 per dollar.
Koronapandemien førte imidlertid til at yenen ble oppfattet som en trygg havn, noe som førte til at valutaen nådde 100 yen per dollar et par ganger i 2020.
Den japanske regjeringen har sagt at 100 yen per dollar er det tidspunktet de vil vurdere å gå inn igjen.

Populære japanske valutapar

USD / JPY

USD/JPY er kombinasjonen som representerer verdien av amerikanske dollar mot japanske yen – ofte kalt “The Gopher”.
Det er det nest mest omsatte valutaparet på verdensbasis – etter EUR/USD. Paret viser hvor mange yen du trenger for å kjøpe én amerikansk dollar.
Hvis valutakursen for eksempel er 103,60, trenger du 103,60 JPY for å kjøpe én enhet USD.
Den beste tiden på dagen for å handle USD/JPY-paret er når London og New York er åpne – mellom kl. 07:00 og 11:00 EST.
Dette er fordi den høyere handelsaktiviteten ofte fører til strammere spreader og økt volatilitet.

EUR / JPY

EUR/JPY er kombinasjonen for euro mot japanske yen.
Den viser hvor mange yen du trenger for å kjøpe én euro.
Det er det syvende mest populære valutaparet på markedet og utgjør rundt 3 % av valutatransaksjonene på verdensbasis.
Paret opplever ofte volatilitet, noe som kan gi kortsiktige spekulanter handelsmuligheter.
EUR/JPY-paret er mest volatilt i løpet av de asiatiske og europeiske sesjonene, spesielt mellom kl. 02.30 og 10.30 EST.
Det er bare en tidsramme på to timer når de to markedene overlapper hverandre, og selv om dette normalt øker aktiviteten, er det ikke alltid tilfellet med de euroasiatiske markedene.
Ofte er dette en av de tregeste delene av handelsdagen.

GBP / JPY

GBP/JPY er kombinasjonen for det britiske pundet mot yen.
Den omtales ofte som “Geppy”, “Beast “ eller “Dragon”, hovedsakelig fordi det er et ekstremt volatilt par som det er best å nærme seg med forsiktighet.
Geppys volatilitet gjør det risikabelt, men også ekstremt populært.
Handel med GBP/JPY anbefales ofte ikke for tradere som nettopp har begynt på sin valutareise, men for de som har den rette ekspertisen og risikostyringen på plass, kan paret by på en rekke muligheter.
GBP/JPY er kjent for å bevege seg i gjennomsnitt 150 pips per dag, noe som betyr at et stop loss må settes bredt nok for ikke å avslutte en handel for tidlig.
Forskjellen mellom rentenivået i Storbritannia og Japan, der det første er mye høyere enn det andre, gjør også GBP/JPY til en svært vanlig carry trade.
Den beste tiden på dagen for å handle GBP/JPY er rundt de viktigste økonomiske offentliggjøringene, som er kl. 01.30, 02.00, 08.30 og 10.00 EST, og når de asiatiske og europeiske sesjonene overlapper hverandre mellom kl. 00.00 og 03.00 EST.

Begynn å handle med japanske yen

Du kan handle japanske yen mot andre store valutaer som amerikanske dollar, euro, britiske pund og australske dollar, i tillegg til over 80 andre par, via CFD-er.
Ta stilling til om valutakursene vil stige eller falle i fremtiden uten å måtte kjøpe det underliggende aktivumet.

Om Vikingen

Med Vikings signaler har du gode muligheter til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikingens autopiloter eller tabeller kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m. Vikingen er et av Sveriges eldste aksjeanalyseprogrammer. Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)