Hva er et desentralisert marked?
I et desentralisert marked gjør teknologien det mulig for investorer å handle direkte med hverandre i stedet for å operere fra en sentralisert børs.
Virtuelle markeder som bruker desentraliserte valutaer eller kryptovalutaer, er eksempler på desentraliserte markeder.
Hvordan fungerer desentraliserte markeder?
Et desentralisert marked bruker ulike digitale enheter til å kommunisere og vise kjøps- og salgskurser i sanntid.
På denne måten trenger ikke kjøpere, selgere og forhandlere å befinne seg på samme sted for å handle verdipapirer.
Eksempler på desentraliserte markeder
Valutamarkedet
Valutamarkedet er et eksempel på et desentralisert marked fordi det ikke finnes noe fysisk sted der investorene kjøper og selger valuta.
Valutahandlere kan bruke Internett til å sjekke valutakurser fra ulike forhandlere over hele verden.
Eiendomsmarkedet
Eiendom selges tradisjonelt gjennom et desentralisert marked, der kjøpere og selgere gjennomfører transaksjonene sine uten først å gå gjennom en oppgjørssentral.
Ulike typer verdipapirer
Enkelte obligasjoner og verdipapiriserte produkter kan også kjøpes via desentraliserte markeder.
De virtuelle markedene
Blokkjedeteknologien og kryptovaluta har skapt flere muligheter for desentraliserte markeder.
Virtuelle markeder er vanligvis ikke regulert, noe tilhengerne mener er en god ting.
Teknologien og mediet – som desentralisert valuta – på en virtuell markedsplass gir investorene en følelse av sikkerhet og tillit til transaksjonene sine.
Veksten i markeder som bruker desentraliserte valutaer for finansielle transaksjoner, har ført til diskusjoner om hvordan man kan innføre potensiell regulering.
Hvis dette skulle skje, kan tilhengere av virtuelle markeder oppleve det som en reduksjon av de fordelene de opplever i dag, nemlig anonymitet og direkte kontroll over transaksjonene sine.
Hva er desentralisert valuta?
Desentralisert valuta, peer-to-peer-penger og digital valuta refererer alle til bankfrie metoder for overføring av formue eller eierskap til andre varer uten behov for en tredjepart.
De fleste sentraliserte og noen desentraliserte markeder bruker fiat-valuta – eller fysiske penger utstedt av en sentralbank, som for eksempel amerikanske dollar.
Desentralisert valuta brukes hovedsakelig i de virtuelle markedene.
To eksempler på desentralisert valuta er bitcoin – “mynten” som brukes på Bitcoin-plattformen – og ether – som brukes på Ethereum.
Viktige spørsmål
– Et desentralisert marked omfatter digital teknologi som gjør det mulig for kjøpere og selgere av verdipapirer å handle direkte med hverandre i stedet for å møtes på en tradisjonell børs.
– Et vanlig eksempel på et desentralisert marked er eiendomsmegling, der kjøpere handler direkte med selgere.
– Et nyere eksempel er virtuelle markeder og blokkjedesystemet, som bruker kryptovaluta.
Fordeler og ulemper med desentraliserte markeder
fordeler
– Noen mener at desentraliserte markeder i stor grad kan redusere antallet hackere, fordi det ikke finnes én enkelt dataressurs som de kan prøve å infiltrere, men dette har nylig vist seg å ikke stemme.
– Desentraliserte markeder kan muliggjøre åpenhet mellom partene, særlig hvis de bruker teknologi som sikrer at alle parter deler data og informasjon som de er enige om.
– Mange brukere av desentraliserte virtuelle markeder oppfatter det som en fordel at de ikke er underlagt regulatorisk tilsyn – eller at de ikke trenger å forholde seg til tredjeparts mellommenn.
– Fraværet av mellomledd kan føre til lavere transaksjonskostnader enn i markeder som er regulert.
Ulemper
– En ulempe med denne mangelen på tilsyn kan imidlertid være at det ikke finnes noen myndigheter som kan overvåke transaksjonene, tilby assistanse eller sørge for et juridisk rammeverk.
– Etter hvert som flere finansielle transaksjoner utføres gjennom desentraliserte markeder, kan de skape utfordringer for tilsynsmyndigheter og rettshåndhevelse.
Til sammenligning gir sentraliserte markeder tilsynsmyndighetene en klar mulighet til å gripe inn mot transaksjoner som kan være mistenkelige.
Hva er desentralisering, og hva betyr det?
Ingen forskrift er mer hellig for kryptoteknologer enn desentralisering.
Desentralisering er en idé som ble født i Bay Area og “Cypherpunk” -bevegelsen på 90-tallet, og utgjør den filosofiske ryggraden i Satoshi Nakamotos profetiske Bitcoin-hvitbok.
Mer enn ti år etter at den ble publisert, har Satoshis visjon om et elektronisk peer-to-peer-pengesystem fengslet en generasjon innovatører og utløst en bølge av desentraliserte valutaer og applikasjoner som er i ferd med å omforme bransjer over hele verden.
Mens desentralisert teknologi er en intellektuell og kommersiell nyhet for mennesker som lever i utviklede økonomier, har den revolusjonerende betydning for de 50 prosentene av verden som lever under undertrykkende regimer.
I land som Venezuela, der folk bruker bitcoin (til tross for dens volatilitet) for å beskytte sparepengene sine mot hyperinflasjon og unngå autoritært finansielt tilsyn, har desentralisering muliggjort et sensurresistent økosystem for pengeutveksling.
Risikoer ved sentralisering
Denne alternative kryptoøkonomien har blitt avgjørende for venezuelanere som er avhengige av pengeoverføringer fra familiemedlemmer som har flyktet fra det kollapsende landet på jakt etter bedre muligheter i utlandet.
I takt med at pengeoverføringer fra venezuelanske utvandrere har økt, har president Nicolas Maduros korrupte og konkursrammede regjering gått hardt ut mot pengeoverføringsmarkedene i et forsøk på å få tak i sårt tiltrengte midler.
Ved å innføre inngripende lover om pengeoverføringer, som har som mål å omdirigere alle venezuelanske pengeoverføringer gjennom statsgodkjente finansinstitusjoner, har Maduro-regjeringen utviklet et sentralisert system for aggressiv beskatning av alle utenlandske pengeoverføringer inn i landet.
Nettoresultatet av Maduros pengegrep er lammende overføringsgebyrer som kan stige så høyt som 56 prosent for bankoverføringer sendt fra USA, ifølge Alejandro Machado, som forsker på kryptovaluta ved Open Money Initiative.
Venezuelas orwellske banklovgivning krever også at innenlandske finansinstitusjoner offentliggjør IP-adresser, finansielle data, transaksjonsbeløp og lokasjoner til alle borgere som bruker banktjenestene deres utenfor landet.
Maduro-regimet har til og med gått så langt som å blokkere tilgangen til venezuelanske bankkontoer som forvaltes utenfor landet.
Den venezuelanske finanssensuren understreker risikoen ved sentralisering, men har samtidig utilsiktet skapt en blomstrende undergrunnsøkonomi som drives av desentraliserte kryptovalutaer som bitcoin og Dash.
En frigjørende kraft
Fordi kryptovalutaer baserer seg på peer-to-peer-utvekslingsmekanismer som flytter digitale verdier direkte fra én persons virtuelle lommebok til en annen, har venezuelanske expats kunnet omgå statskontrollerte bankmellommenn og sende bitcoin til sine nærmeste til mye lavere kostnader.
Desentralisert teknologi har dermed vokst frem som en frigjørende kraft for det venezuelanske folket.
I motsetning til statsstøttet fiat-valuta, som utvinnes av sentralbanker, utvinnes kryptovalutaer som bitcoin ved hjelp av såkalte konsensusmekanismer som godkjenner transaksjonsblokker og utsteder nye tokens ved at nettverksdeltakerne blir enige om det.
Derfor må alle tillegg eller endringer i blokkjeden, databasehovedboken som distribueres over alle datamaskinene i bitcoin-nettverket, godkjennes av kollektivet.
I teorien gjør denne protokollkonstruksjonen det umulig for en sentral autoritet å kapre blokkjedenettverket og endre databasen for å fremme sine egne egoistiske interesser på bekostning av gruppen.
Desentraliserte presedenser
Distribuert hovedboksteknologi (DLT) er en hjørnestein i en fremvoksende global bevegelse som World Economic Forum har kalt den fjerde industrielle revolusjon (4IR), og den har påvirket det 21. århundret på samme måte som boktrykkerkunsten forstyrret informasjonsutvekslingen i renessansens Europa.
Før Johannes Gutenbergs trykkpresse kom på markedet, hadde den katolske kirken monopol på publisering i hele Europa.
Alle vestlige manuskripter måtte kopieres for hånd av munker, en vanskelig oppgave som krevde årelangt og intensivt manuelt arbeid.
Samtidig var bøker på den tiden en mangelvare, en luksusvare som var begrenset til velstående aristokrater, kirker, klostre og universiteter.
Den intellektuelle kapitalen var dermed til syvende og sist konsentrert i hendene på den europeiske eliten.
Men med utgivelsen av Gutenberg-bibelen i 1455, den første masseproduserte boken i Europa, brøt den tyske oppfinneren kirkens jerngrep om det skrevne ord og brakte kraften i billigpublisering til folket.
På samme måte som blokkjedeteknologien fjerner undertrykkende, etablerte mellommenn fra transaksjonskontrakter mellom likemenn, demokratiserte Gutenbergs trykkpresse europeernes tilgang til informasjon.
Revolusjonen vil bli desentralisert
Rundt fire milliarder mennesker er enten svekket av økonomisk ekskludering, undertrykt av autoritært styre eller begge deler, og desentralisert kryptovaluta har potensial til å frigjøre dem fra lidelse.
I Afrika sør for Sahara, der millioner av mennesker mangler tilgang til banktjenester, gjør desentralisering det for eksempel mulig for dem som ikke har bankforbindelse, å hoppe over det finansielle tomrommet og motta bitcoin-overføringer direkte til telefonen.
På samme måte er det ingen myndigheter som kontrollerer bitcoin-nettverket.
Den grunnleggende kryptovalutaen er en grenseløs digital eiendel som er uavhengig av statlig styring.
Det betyr at autoritære regimer i land som Russland, Kina og Tyrkia ikke har makt til å fryse bitcoin-lommeboken til en menneskerettighetsaktivist på samme måte som de kan beslaglegge den lokale bankkontoen.
Men med fremveksten av rettsmedisinske verktøy for blokkjeder som Chainalysis og Elliptic kan undertrykkende myndigheter nå utnytte stordatateknologi til å spore bitcointransaksjoner og avsløre eierne av virtuelle lommebøker.
Dette er relativt enkelt å gjøre fordi bitcoin-nettverket permanent registrerer datapunkter som lommebokadresser, transaksjonsbeløp og andre kjennetegn i den offentlige blokkjedehovedboken.
Selv om bitcoin ikke lenger er ideelt for sensurresistente transaksjoner, har desentralisert innovasjon ligget et skritt foran overvåkningen med opprettelsen av personvernmynter som Zcash og Monero.
Ved hjelp av komplekse kryptografiske systemer som henholdsvis zero-knowledge proofs og ringsignaturer har Zcash og Monero håndhevet personvernregler i desentraliserte økosystemer.
Som Eric Hughes, grunnleggeren av Cypherpunks, skrev i sitt nå berømte manifest for 26 år siden: “Vi kan ikke forvente at myndigheter, selskaper eller andre store, ansiktsløse organisasjoner skal gi oss personvern av ren godhet ” .