Gylne regler for risikostyring

Å eie edle metaller kan gi klare fordeler i form av spekulasjonsgevinster, investeringsgevinster, sikring mot makroøkonomisk og geopolitisk risiko og/eller formuesbevaring. Dette er en av mange regler for risikostyring.

Vellykkede investeringer handler om diversifisering og risikostyring. Enkelt sagt betyr det at du ikke skal legge alle eggene dine i én kurv. En viss eksponering mot edle metaller, særlig gull, bør inngå i enhver diversifisert portefølje. På samme måte som alle de store sentralbankene i verden fortsatt har store gullreserver, bør også private investorer investere, spare og eie gull. En god tommelfingerregel er å ha en minimumsandel på rundt 10 prosent i fysisk gull og gullrelaterte investeringer som gullproduserende selskaper eller børshandlede fond (ETF-er).

Diversifisering

Gull er en unik aktivaklasse og var kanskje den første aktivaklassen som oppstod. Gull har vært en oppbevaringsplass for rikdom, en valuta og en handelsvare i tusenvis av år. I tillegg finnes det stadig mer forskning som underbygger at investorer ser på gull som en unik aktivaklasse hvis verdi svinger uavhengig av både andre aktivaklasser og visse makroøkonomiske indikatorer som BNP og inflasjon.

En rekke utenlandske studier og en fersk undersøkelse utført av Price Waterhouse Coopers i Australia viser at gull er ubetydelig eller negativt korrelert med andre typer porteføljeaktiva.

Internasjonal forskning

Kunnskapen om de statistiske fordelene ved å inkludere fysisk gull i en investeringsportefølje øker langsomt. Roy Jastram skrev hjørnesteinen i denne forskningen allerede i 1977, The Golden Constant – The English and American Experience 1560-1976. I boken undersøker Jastram gullprisen og gullets kjøpekraft over tid og i perioder med inflasjon og deflasjon. Han konkluderte med at gullbarrer har opprettholdt sin kjøpekraftsparitet med andre råvarer og halvfabrikata på svært lang sikt.

I 1998 oppdaterte en annen finanshistoriker, Harmston, Jastrams forskning og så på forholdet mellom gullbarrer og andre aktivaklasser. Harmstons studier dekker USA fra 1796, Storbritannia fra 1596, Frankrike fra 1820, Tyskland fra 1873 og Japan fra 1880. Harmston kjørte en rekke regresjoner og viste at det var en positiv sammenheng mellom de årlige bevegelsene i obligasjoner og statskasseveksler og de årlige bevegelsene i Dow Jones Industrial Average Index (DJI) i perioden 1968 til 1996. I samme periode fant Harmston at gullbarrer hadde en negativ sammenheng med DJI.

Hva betyr dette for investorene?

Det er en akseptert praksis i finansbransjen at aktiva med lav eller negativ korrelasjon kan redusere risikoen i en portefølje og utvide den effektive grensen, se også Markowitz’ teori om porteføljeanalyse. Dette er et problem for de fleste investorer fordi de fleste aksjer er relativt korrelert med hverandre, og de fleste obligasjoner er relativt tett korrelert med hverandre.

Investorer må derfor finne investeringer som ikke er nært korrelert med aksjer eller obligasjoner, og inkludere disse i porteføljene som en sikring. En av de største fordelene ved å investere i gullbarrer er at gull enten er negativt korrelert eller uavhengig av andre aktivaklasser eller finansielle og makroøkonomiske størrelser. I tillegg finnes det en rekke alternative aktiva som har en negativ korrelasjon med de store aktivaklassene. I motsetning til de fleste av disse er fysisk gull svært flytende, kan byttes, er lett å oppbevare og krever lite håndtering. Forskning tyder på at gull er en av de beste aktivaklassene for diversifisering.

Gull er mer enn en investering. Det er et diversifiserings- og risikostyringsverktøy som er avgjørende for en balansert portefølje.

Hvorfor gull er bedre enn kontanter

Uansett om det er riktig eller galt, blir investering i gull ofte sammenlignet med investering i kontanter. Dette skyldes blant annet at gull har blitt brukt som valuta og penger i tusenvis av år og ofte handles som en valuta, selv om det også har noen av egenskapene til en råvare.

Uansett hvordan man velger å kategorisere gull, blir det ofte sett på som en valuta. Nedenfor har vi oppsummert noen av de vanligste misoppfatningene om gull kontra kontanter, men vi viser også hvilke bekymringer en gjennomsnittlig person har når det gjelder kontanter.

Definisjon av gull kontra kontanter

Når gull sammenlignes med kontanter, er de fleste ikke klar over at det finnes to ulike måter å eie gull på en bankkonto: (1) allokert gull og (2) ikke-allokert gull. I samsvar med denne terminologien betraktes bankbeholdninger som ikke-allokerte kontanter.

Ufordelt gull kan derfor sammenlignes med bankinnskudd. Det er imidlertid mulig å ta dette et skritt videre og sammenligne allokert gull med kontanter, som er det de fleste tenker på når de ser for seg gullet sitt innelåst i et hvelv der det ikke kan lånes ut og derfor ikke gir noen avkastning.

Gull har vært brukt som penger i tusen år. Selv i dag er det fortsatt den ultimate valutaen

Tildelt gull kan ikke lånes ut

En av grunnene til å ha pengene i banken er at den – forhåpentligvis – betaler en rente på den innskutte kapitalen, en enkel avkastning. Moderne finansteori sier at jo høyere risiko, desto høyere potensiell avkastning. Bankinnskudd gir renter fordi banken låner ut pengene til andre personer og bedrifter som trenger dem på kort eller lang sikt.

Banken låner ut penger til et multiplum av sin egen kapital, noe som betyr at alle som setter inn penger i banken

1. tar en risiko for bankens kredittverdighet.
2. tar en risiko for at banken vil være i stand til å identifisere de låntakerne som vil være i stand til å betale tilbake lånene sine.

Jo mer penger banken låner ut, eller jo høyere kredittrisiko banken tar når den låner ut sin kapital, desto høyere rente må låntakeren kreve på sin kapital. Den eneste måten å beskytte seg mot denne risikoen på er ikke å ha pengene i banken. På samme måte kan ikke-allokert gull lånes ut til tredjeparter til en leiepris.

Til sammenligning lånes ikke allokert gull ut, og innehaveren har derfor ingen kredittrisiko overfor banken eller tredjeparter. På den annen side får heller ikke innehaveren av det ufordelte gullet avkastning i form av en leiepris. I stedet kan eieren av allokert gull betale et gebyr til banken eller depotmottakeren for å dekke kostnadene ved lagring og forsikring.

Banken eier pengene dine

De som plasserer allokert gull hos en institusjon, eier gullet sitt, og det er mulig å besøke banken og kreve utlevering av det fysiske gullet. Å allokere gull kan dermed sammenlignes med å oppbevare det i din egen safe.

Penger som er satt inn i banken, eies derimot ikke av deg. Disse pengene eies av banken, selv om du har en fordring på banken. Hvis banken går konkurs, går alle aktivaene til kreditorene (med mindre banken blir reddet av staten eller av forsikringer som for eksempel innskuddsgarantier).

Bankinnskudd anses som uprioriterte fordringer på banken. Hvis alle bankkunder som har satt inn penger i banken skulle kreve å ta dem ut samtidig, ville det ikke være mulig for banken å imøtekomme disse kravene. Når det gjelder mindre beløp, er det imidlertid som regel alltid mulig å få pengene tilbake.

Gull aksepteres alltid

Forutsatt at gullets ekthet er verifisert, har gull alltid vært akseptert. Dette metallet har blitt brukt som rikdom og valuta i mange tusen år.

Gull er fortsatt den ultimate formen for valuta i verden …..

Gull vil alltid bli akseptert.

Alan Greenspan mai 1999.

Kontanter aksepteres imidlertid ikke alltid. En sentralbank kan når som helst trekke tilbake sine sedler og papirer, men gull vil alltid være omsettelig over hele verden. I motsetning til kontanter er det en valuta uten grenser. Kontanter har sine grenser, og dette kommer tydeligst til syne når staten er ustabil, når valutaen ikke er likvid eller når staten trykker for mye penger.

Gull er relativt sjeldent

Uten å gå for dypt inn i debatten om hvorvidt det er mangel på gull og om det er dette som gjør metallet verdifullt, kan vi påpeke at Gold Fields Mineral Services (GFMS) anslår at det bare er utvunnet rundt 150 000 tonn gull i årenes løp. Med en gullpris på i underkant av 1700 USD per troy ounce er den globale gullbeholdningen verdsatt til over 8000 milliarder USD. For å sette dette i sammenheng kan vi nevne at den totale kontantbeholdningen i USA (M1 minus sjekkkonti) utgjør 1,3 billioner USD.

Gull utvinnes og produseres, penger trykkes.

Gull krever disiplin. Prosessen tar tid, og fra produksjon til preging av de ferdige gullbarrene kan det ta så lang tid som 30 år, selv om det vanligvis ikke tar mer enn 10 år. Sammenlign dette med kontanter, som kan trykkes mer eller mindre direkte av alle verdens regjeringer og sentralbanker.

I den forbindelse kan det være verdt å tenke på hva daværende sentralbanksjef Ben S. Bernanke sa i en tale til National Economists Club i Washington D.C. 21. november 2002.

I likhet med gull har den amerikanske dollaren en verdi som kun er begrenset av tilbudet. Men den amerikanske staten har en teknologi som kalles seddelpressen (eller i dag dens elektroniske ekvivalent), som gjør det mulig å produsere så mange dollar den vil, nesten uten kostnad. Ved å øke antallet dollar i omløp, eller ved å true med å gjøre det, kan den amerikanske regjeringen også redusere verdien av varer og tjenester som kan kjøpes for en dollar.

Gull – gullbarrer eller aksjer?

Forutsatt at du allerede har bestemt deg for å eie gull for å diversifisere risikoen i porteføljen din, er det nå på tide å stille deg selv neste spørsmål: Hvilken type gull skal jeg kjøpe? Bør jeg kjøpe det fysiske metallet i form av gullmynter eller gullbarrer, eller bør jeg kjøpe gruveaksjer?

Det anbefales ofte å eie både fysisk gull og gruveaksjer for å maksimere fortjenesten og minimere risikoen. Å eie det fysiske metallet har fordeler i forhold til å eie gruveaksjer og vice versa, men en kombinasjon av de to har vist seg å gi de beste resultatene og både beskytte porteføljen og øke verdien selv i vanskelige økonomiske tider. Det er imidlertid opp til eieren av gullet å velge fordelingen av beholdningen, ettersom ulike investorer har ulike forutsetninger.

Hva er forskjellen mellom fysiske metaller og aksjer?

Den åpenbare forskjellen er risikonivået. I den klassiske investeringspyramiden er fysisk gull det laveste risikonivået sammen med kontanter, mens gruveaksjer kan klassifiseres som to eller tre risikonivåer høyere hvis selskapene produserer gull, og enda høyere hvis de ikke gjør det. Grovt sett regnes det å eie det fysiske metallet som sparing, mens gruveaksjer er mer som en form for investering. Det er en økt risiko ved å investere i aksjer, men med økt risiko følger også større muligheter for avkastning, og derfor bør begge alternativene vurderes.

Det er også viktig å huske at aksjer i gullproduserende selskaper ikke er det samme som gull. Det er for det første en aksje, og for det andre en eiendel med eksponering mot gullmarkedet, men disse aksjene bør aldri ses på som en erstatning for det fysiske metallet. I stedet representerer disse aksjene et krav på potensielle gullforekomster i bakken og ikke selve gullet. Aksjeinvesteringer er ofte forbundet med en iboende risiko. Aksjer er en del av et selskap, og selskaper representerer ofte krav, forpliktelser, risiko – valuta, miljø, politikk osv. Fysisk gull er det eneste finansielle aktivumet som ikke er andres ansvar.

Å eie fysisk gull er dermed risikofritt så lenge du beholder gullet. Selvsagt kan gullprisen gå opp eller ned avhengig av fundamentale forhold og markedssvingninger, men du kan alltid beholde gullet i egne hender. Fysisk gull trenger ikke kontantstrøm eller forvaltning for å sikre sin overlevelse.

I et oppgangsmarked vil prisen på den fysiske råvaren stige, men gruveaksjene vil stige enda mer som følge av den økte prisen, for når gullprisen stiger, vil fortjenesten fra aksjer og reserver få gruveaksjene til å stige prosentvis enda mer. Generelt sett og på kort sikt er det ikke uvanlig at aksjekursene til de store gullprodusentene stiger med en faktor to eller tre i forhold til gullprisen i et oppgangsmarked. Vellykkede junior- og leteselskaper kan øke med en faktor på mellom fem og ti ganger gullprisen.

Årsaken til dette er at den stigende gullprisen ikke har noen innvirkning på kostnadene ved å produsere gullet. Selskaper som allerede er lønnsomme, vil derfor gradvis få økte inntekter fra gull, noe som gir dem en høyere kontantstrøm og en økning i overskuddet som vil gjenspeiles helt ned på bunnlinjen i resultatregnskapet. En prisøkning øker også verdien av reservene uten ytterligere kapitalinvesteringer. For gruveselskaper som ikke er lønnsomme, kan en stigende gullpris plutselig gjøre dem lønnsomme.

Det er viktig å finne ut hva som er formålet med en investering i gull for å kunne velge den mest hensiktsmessige typen aktiva. De som er mer opptatt av sparing, foretrekker ofte å eie det fysiske metallet, mens de som er mer spekulative, foretrekker gruveaksjer. Selv om mange gruveselskaper i perioder kan gi aksjonærene mer eller mindre spektakulær avkastning og kursutvikling, kan de også oppleve betydelig volatilitet.

Noen andre punkter å ta hensyn til

1. Fysisk gull gir ikke utbytte. Gruveaksjer kan gi betydelige utbytter når selskapet er lønnsomt.
2. Fysisk gull har beskyttet investorer i perioder med økonomisk depresjon, krig og politisk uro. Gruveaksjer vil bli negativt påvirket i slike perioder, ettersom aksjemarkedene kan være stengt eller negativt påvirket i en periode.
3. Fysisk gull kan brukes til å bytte eller kjøpe livsnødvendige forsyninger i krisetider. Det er mye vanskeligere å bruke gruveaksjer til slike formål.

Om vikingen

Med Vikings signaler har du god sjanse til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikingens autopiloter eller tabeller kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m. Vikingen er et av Sveriges eldste aksjeanalyseprogrammer.

Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)