Investering i utenlandske aksjer kan redusere risikoen i aksjeporteføljen din

Nivån på den globala ekonomiska och geopolitiska turbulensen under de senaste åren har lett till frågor om vad den rätta mixen av internationell exponering är. En följdfråga som uppstår är om du bör äga några utländska aktier. I den här artikeln diskuterar vi den internationella exponeringens roll i dina investeringar och hur diversifiering till internationella investeringar kan hjälpa dig att uppnå dina investeringsmål. Vi kommer också att svara på några av de vanliga frågorna vi har fått.

Nivået på global økonomisk og geopolitisk uro de siste årene har ført til spørsmål om hva den rette blandingen av internasjonal eksponering er. Et oppfølgingsspørsmål som dukker opp er om du bør eie noen utenlandske aksjer. I denne artikkelen diskuterer vi hvilken rolle internasjonal eksponering har i investeringene dine og hvordan diversifisering til internasjonale investeringer kan hjelpe deg med å nå investeringsmålene dine. Vi vil også svare på noen av de vanlige spørsmålene vi har mottatt.

Et globalt perspektiv på diversifisering: de langsiktige fordelene

Svenske aksjer er selvsagt mest utsatt for de stramme økonomiske kreftene i det svenske markedet, akkurat som amerikanske aksjer er mest utsatt for det som skjer i det amerikanske markedet. I motsetning til dette kan utenlandske aksjer gi eksponering for et bredere spekter av økonomiske og markedskrefter på tvers av regioner og nasjoner. Ulike markeder og økonomier kan og gir ofte avkastning som varierer fra det amerikanske markedet.

Tabellen nedenfor viser industrisektorer i Sverige sammen med blant annet markedsverdi og antall aksjer. Noen sektorer er ikke representert i det hele tatt på den svenske børsen, for eksempel oljeselskaper, og derfor kreves kjøp av utenlandske aksjer for å få denne eksponeringen.

Sektor Markedsverdi Industrier Aksjer
Kommersielle tjenester SEK 308.345 milliarder 4 74
Kommunikasjon SEK 409 799 milliarder 3 12
Forbruksvarer SEK 657 809 milliarder 7 37
Ikke-holdbare forbrukerprodukter SEK 735 891 milliarder 7 31
Forbrukerservice SEK 74 522 milliarder 8 30
Distribusjonstjenester SEK 132 964 milliarder 3 34
Elektronisk teknologi 1.018 millioner svenske kroner 9 94
Energimineraler 1.511 millioner svenske kroner 3 26
Finansiell 5 217 T SEK 10 158
Helse tjenester SEK 34 003 milliarder 3 10
Helseteknologi 2.505 T SEK 5 197
Industrielle tjenester SEK 303 209 milliarder 4 45
Diverse SEK 14 339 milliarder 1 8
Ikke-energimineraler SEK 358 809 milliarder 6 35
Prosessindustrier SEK 660 818 milliarder 8 41
Produsent produksjon SEK 4.883 millioner 9 107
Detaljhandel SEK 343 947 milliarder 7 37
Tekniske tjenester SEK 771 588 milliarder 4 190
Transport SEK 280 805 milliarder 4 34
Verktøy SEK 50 241 milliarder 2 12

Over tid kan diversifisering av avkastning fra eksponering mot internasjonale investeringer være til fordel for investorer. I ethvert markedsmiljø kan spredning av investeringer på tvers av nasjonale og internasjonale muligheter posisjonere porteføljen din for å dra nytte av regionen(e) som presterer godt på et gitt tidspunkt og bidra til å oppveie områder som kan ha dårligere resultater.

Hvorfor gir eksponering mot internasjonale aksjer fortsatt mening i dagens økonomiske miljø?

Det er et godt spørsmål. Forklaringen begynner med å definere begrepet vi har hørt mye om i pressen i det siste – deglobalisering.

“I svært generelle termer er ‘deglobalisering’ frakobling eller reduksjon av gjensidig avhengighet og integrasjon mellom verdens økonomier. Det er det motsatte av en globaliseringstrend siden slutten av andre verdenskrig, en trend som har akselerert de siste 30 årene. Et godt eksempel på deglobalisering vil være pressen i USA for å bruke innenlandske kilder til olje og gass i stedet for å være avhengig av utenlandske nasjoner for energibehov. En annen vil være svenske selskaper som kjøper lettproduserte varer i Skövde i stedet for i utlandet.

Det er både fordeler og ulemper med deglobalisering. Etter hvert som landene deglobaliserer, bygger de opp sin interne kapasitet og virksomheten vokser. De blir selvforsynt og beveger seg bort fra avhengighet av andre land. Oppsiden er at det på lengre sikt kan bety mer diversifisering av produsenter, forbedret priskonkurranse og større økonomisk uavhengighet fra land til land. Hva dette betyr er at når den amerikanske økonomien er nede, kan noen internasjonale økonomier være oppe og omvendt. Den diversifiseringen kan være bra for porteføljen din på lang sikt.

Ulempen er at avglobalisering kan skape usikkerhet ettersom investorer tilpasser seg et skifte bort fra global gjensidig avhengighet mellom nasjoners økonomier. Dette legger press på internasjonale aksjer ettersom selskaper håndterer forsyningskjede- og arbeidsproblemer, mange forsterket av pandemien. De dramatiske endringene i markedet, spesielt de siste to årene, har skapt en misforståelse om at avglobalisering allerede har skjedd. Realiteten er at en så betydelig transformasjon ikke skjer over natten, eller til og med på noen få år. Det er en langsiktig prosess hvis resultater vil ta lang tid å spille ut, på samme måte som globaliseringen tok mange år.

Vi må også sørge for at vi vet hva vi mener når vi sier «internasjonalt». Det er utviklede internasjonale markeder som Tyskland, England og Frankrike. Disse markedene representerer 71 prosent av ikke-amerikanske aksjer og har avanserte økonomier, utviklet infrastruktur og høyere levestandard. Den andre gruppen av ikke-amerikanske aksjer kommer fra vekstmarkeder, noen ganger kalt fremvoksende markeder som Kina, India eller Brasil. Mange fremvoksende markeder har mindre utviklede markeder, mindre avanserte økonomier og infrastruktur og lavere levestandard. De har også en tendens til å ha høyere volatilitet, en yngre befolkning og rask økonomisk vekst.

Investering i utenlandske aksjer – utfordringer og muligheter

Utsiktene for internasjonale investeringer på kort sikt møter noe motvind.

Utfordringer for EUs energikompleks. Russland/Ukraina-konflikten har forstyrret energiproduksjonen. Enhver rasjonering av energibruk, frivillig eller ufrivillig, kan ha negativ innvirkning på produksjon, reell aktivitet og vekst for regionen. Dette kan føre til knapphet/rasjonering av energi i den kommende vintersesongen, noe som ytterligere utfordrer Europas økonomiske utsikter.

Fortsatt US Dollar Styrke – En sterk dollar er en blandet velsignelse. En sterk dollar betyr at det er billigere for amerikanske forbrukere å kjøpe importerte varer og for amerikanske turister som reiser til utlandet. Men det betyr også at det er dyrere for utenlandske forbrukere og bedrifter å kjøpe amerikanske varer, og det skader amerikanske bedrifter.

For de mer økonomisk sensitive EU- og fremvoksende markedene betyr dette at amerikanske varer er dyrere. Ved internasjonal investering veksles amerikanske dollar mot lokal valuta – og omvendt når en investering selges. Disse utvekslingene kan påvirke verdien og til slutt avkastningen på en investering. Frem til midten av 2022 har styrken til dollaren vært en betydelig motvind for utviklingen til ikke-amerikanske aksjer. Et annet land som har problemer med sin sterke valuta er Sveits, hvis valuta nettopp har testet sitt all-time high-nivå mot en rekke andre lands valutaer.

Renter i Europa – Den europeiske sentralbanken (ECB) har nettopp startet sin renteøkningssyklus, noe som kan bremse den europeiske økonomiske veksten ytterligere. Dette er viktig fordi de europeiske markedene, samlet, er like store som det amerikanske markedet og representerer en stor del av ikke-amerikanske aksjer.

Fallende global forbrukeretterspørsel vil tynge fremvoksende markeder og Kina. I midten av juli 2022 var inflasjonen rundt ni prosent i USA. Inflasjonen vil forbli høy i Latin-Amerika i år – fra en prognose på nesten åtte prosent i Brasil til 4,5 prosent i Peru. Det samme gjelder Øst-Europa, der inflasjonen nådde en topp på 22 prosent. Fremvoksende markeder i Asia, Thailand, for eksempel, hvor inflasjonen er på 6,2 prosent, vil sannsynligvis se mer politikktilstramming. Ettersom inflasjonen har varmet opp, har etterspørselen avtatt etter mange ikke-essensielle varer, som ferier og store husholdningsapparater.

Pandemien ble en akselerator for deglobalisering. Under pandemien da Kina ble stengt, var halvledere ikke tilgjengelige i USA. Dette gjorde nye biler vanskeligere å produsere, og økte prisene på nye og brukte biler. Dette er et godt eksempel på baksiden av globaliseringen.

Kina forventes å komme seg, men bare moderat. Kinas “null covid”-politikk forsinket den økonomiske oppgangen der, og bidro til bekymring for forsyningskjeden, selv om mye av resten av verden gjenåpnet. Jo lengre tid det tar før Kina går tilbake til normalen, jo lengre tid vil det ta før resten av verden kommer seg.

På overflaten ser disse faktorene ut til å tegne et utfordrende bilde. Det er imidlertid muligheter for å investere i internasjonale aksjer, og mange grunner til at eksponering mot internasjonale aksjer fortsatt er fornuftig som en langsiktig strategi. Mens investorer opplever utfordringer i dag, er det langsiktige perspektivet viktig å huske på.

Muligheten til å dra nytte av internasjonal eksponering

Historisk sett har det amerikanske aksjemarkedet ikke alltid vært det beste. Faktisk har dette aksjemarkedet bare vært det beste på fire år siden 1988. Det er det samme for Sveits, og lavere enn Østerrike som faktisk hadde en veldig god utvikling ved flere anledninger. Sannsynligheten for at du har østerrikske aksjer i innskuddet ditt er nok ganske liten.

Selv om amerikanske aksjer har overgått de fleste ikke-amerikanske utviklede markedene som helhet i løpet av den siste 10-årsperioden, betyr det ikke at det alltid har vært tilfelle – eller at det vil fortsette å være tilfelle i fremtiden. For eksempel, i perioden 1. januar 1970 til og med juli 2022, har Hong Kong, Danmark, Sverige, Nederland og Sveits alle hatt høyere gjennomsnittlig avkastning enn det amerikanske aksjemarkedet. Til tross for den mindre størrelsen på disse økonomiene, hjelper eksemplet med å illustrere viktigheten av diversifisering, ettersom det ofte er et annet land enn den som har best.

Får jeg ikke nok internasjonal eksponering med MNCs?

Mens investorer får en viss utenlandsk eksponering ved å investere i multinasjonale selskaper (generelt definert som et selskap som genererer minst 25 prosent av sine inntekter utenfor hjemmemarkedet), i den forstand at disse selskapene tjener på økonomisk vekst i utlandet, bør investorer eie utenlandske aksjer, av flere grunner.

Multinasjonale selskaper har en tendens til å representere noen deler av den globale industrien og ikke andre. For eksempel, ved å eie bare amerikanske multinasjonale selskaper, vil investorer sannsynligvis ende opp i en rekke teknologi- og helseselskaper. Men de ville være underrepresentert i andre viktige deler av den globale økonomien, for eksempel basismaterialer.

I tillegg faller de fleste amerikanske multinasjonale selskaper i kategorien Large Cap, de selskapene med 10 milliarder dollar eller mer i markedsverdi. Forskning har vist at fordelene med internasjonal diversifisering er størst når man investerer i mindre selskaper, og at internasjonale small-cap-aksjer bidro til å diversifisere aksjeporteføljer for amerikanske investorer mer enn large-cap-aksjer. Amerikanske MNC gir liten eksponering mot internasjonale aksjer fra et investeringsavkastningssynspunkt, selv når en høy prosentandel av inntektene kommer fra utenlandssalg.

Invester utenfor ditt eget marked: Sett risiko i perspektiv, se etter muligheter

Selv om fordelene ved å investere internasjonalt er allment akseptert, er mange investorer fortsatt nølende med å investere i utlandet, hovedsakelig fordi de mener at å investere i utlandet er mye mer risikabelt. Det er viktig for investorer å forstå noen av de primære globale investeringsrisikoene, som valuta, politisk risiko, renter og likviditet. Selv om individuelle landmarkeder kan være mer volatile/risikofylte enn ens eget hjemmemarked, viser historiske data at å investere globalt kan resultere i tilsvarende volatilitet som i eget lands aksjemarked, noe som kan være overraskende for mange investorer.

For mange investorer er “maksimal trekk” eller betydelig markedsnedgang en mer intuitiv måte å definere risiko over en gitt periode. Det er definert som det maksimale tapet i en topp-til-bunn-nedgang før en ny topp nås.

Hva er den riktige blandingen av internasjonal eksponering på lang sikt?

Selv om det kan være kortsiktige svingninger i utviklingen til internasjonale aksjer, mener vi på lang sikt det er fornuftig å opprettholde internasjonal eksponering. En av metodene vi bruker er noe som kalles Modern Portfolio Theory (MPT). MPT foreslår å investere i det globale markedet, med hver aktivaklasse vektet til markedsverdien. Det amerikanske markedet er ~61% av det globale markedet, så ifølge MPT bør en investor ha ~61% av kapitalen sin investert i USA og resten (~39%) i ikke-amerikanske aksjer.

Imidlertid er hver investors behov forskjellige. Å komme frem til den rette balansen mellom internasjonal eksponering på lengre sikt avhenger av både streng prosess og historisk erfaring. Asset allokering er en av de viktigste beslutningene investorer tar.

Volatiliteten i en portefølje som i utgangspunktet kun bestod av amerikanske – eller svenske – aksjer avtar når utenlandske aksjer legges til porteføljen trinn for trinn. Historisk sett er porteføljerisikoen minimert når ikke-amerikanske aksjer representerer mellom 35 % og 40 % av den totale aksjeeksponeringen, noe som reflekterer et potensielt optimalt diversifiseringspunkt.

En annen grunn til å eie internasjonale aksjer på lang sikt er at verdsettelser er mer attraktive i utlandet. Akademiske studier viser at verdier under gjennomsnittet for internasjonale aksjer i dag indikerer en avkastning over gjennomsnittet de neste 15-20 årene. Dette betyr at ikke-amerikanske aksjer prises med rabatt til sine amerikanske motparter. Billigere verdivurderinger nå for disse aksjene antyder at de har potensial til å levere over gjennomsnittet avkastning på lang sikt. Dette ble imidlertid endret av det usikre økonomiske og politiske miljøet under covid-19-pandemien, der investorer betalte en premie for lavere volatilitet og mer stabil, forutsigbar avkastning som tilbys av amerikanske aksjer.

Hvordan bestemmer du hvor mye eksponering mot utviklede kontra fremvoksende markeder du skal ha?

Det er noen tvingende grunner til å gjøre allokeringer til fremvoksende markeder. For det første representerer de omtrent 11 % av den globale markedsverdien. Det har vært en betydelig økning i veksten i fremvoksende markeder de siste 10 årene. Historisk sett har fremvoksende markeder levert høyere gjennomsnittlig avkastning, om enn med høyere volatilitet, enn utviklede markeder. Dataene viser også at individuelle fremvoksende markeder er relativt ukorrelerte på tvers av land, så risikoen for å investere i alle land som gruppe (mot enkeltland) er lavere.

Trenger du å vite mer?

Vi har berørt det grunnleggende om å investere i internasjonale aksjer og noen av kort- og langsiktige problemer og muligheter for å være klar over. Hvis du vil vite mer om hvordan internasjonale investeringer påvirker den forvaltede porteføljen din, avtal en avtale med din rådgiver eller porteføljeforvalter.

Beskatning av utenlandske aksjer

Utenlandske aksjer beskattes som vanlige svenske aksjer, men det er viktig å huske at dersom de utenlandske aksjene du kjøper gir utbytte, må de settes inn i kapitalforsikring i utgangspunktet og ikke på investeringssparekonto.

Det samme gjelder ETFer, såkalte børshandlede fond . Når det gjelder dette instrumentet er det også en fordel at de er hjemmehørende i Irland, da er utdelingen helt skattefri. Ikke forveksle hvor det børshandlede fondet er hjemmehørende med hvor det handles. I Europa omsettes de fleste børsomsatte fond på Xetra-børsen i Tyskland, selv om de er hjemmehørende i Irland, Holland eller Tyskland.

Prosessen med å investere i utenlandske aksjer og ETFer

Investering i utenlandske aksjer og ETFer krever at du først oppretter en konto hos en megler. Etter at kontoen din er aktivert, kan du overføre penger fra din indiske bankkonto til meglerens bankkonto. Etter at midlene er kreditert meglerens konto, vil megleren aktivere handel med utenlandske aksjer. Er det alt som skal til? Vente. Dette er bare en forenklet versjon av prosessen. La oss se på det mer detaljert, sammen med noen av problemene du sannsynligvis vil støte på.

Valutakonvertering: Å investere i utenlandske aksjer og ETFer betyr å konvertere svenske kroner til en utenlandsk valuta, for eksempel amerikanske dollar.

Bør du investere direkte i utenlandske aksjer?

Selv om internasjonale fond har mistet indeksfordelen, er det kanskje ikke det riktige valget for de fleste privatinvestorer å investere direkte i utenlandske aksjer og ETFer. Bortsett fra problemene som er diskutert ovenfor, må du også ha kunnskap om å plukke aksjer i utenlandske markeder. Å holde seg oppdatert på internasjonale markeder og selskaper er ikke alles kopp. Derfor er det kun initiativrike investorer som er villige til å gjøre jobben som kreves, som bør vurdere å investere direkte i utenlandske markeder.

For resten som ønsker å diversifisere i utenlandske markeder, er internasjonale aksjefond som børshandlede fond fortsatt det beste alternativet på grunn av deres langsiktige kostnader.

Grunner til å inkludere utenlandske investeringer i porteføljen din

USA representerer for tiden 60 % av det globale aksjemarkedet, Sverige omtrent én prosent. Det betyr at investorer med ekstrem boligbias ignorerer en stor del av aksjeuniverset. Faktisk ville det ha fungert for deg å gjøre det de siste 14,5 årene, men markedene er sykliske, så dette vil neppe vare evig. Spesielt i dagens utfordrende markedsmiljø bør investorer tenke seg om to ganger før de gir utenlandske eiendeler den kalde skulderen.

Ingen aksjemarkeder dominerer for alltid

USA dominerer ikke alltid det globale aksjemarkedet! Når amerikanske aksjer møter motvind, kan utenlandske aksjer stige til anledningen. Vedvarende perioder med overprestasjoner fra en region har vært ganske vanlig historisk sett.

Disse anfallene kan være betydelige. Tenk for eksempel på “det tapte tiåret” for amerikanske aksjer som startet tidlig på 2000-tallet. Mellom 2000 – 2009 var den kumulative totalavkastningen for S&P 500 negativ 9,1 % sammenlignet med positiv 30,7 % for MSCI All Country World Index ex US.

Internasjonale aksjer kan gi bedre resultater hvis amerikanske aksjer sliter

Diagrammet ovenfor viser ytelsen til S&P 500 vs MSCI EAFE. I perioder da innenlandske aksjer ga avkastning under gjennomsnittet, ga internasjonale aksjer bedre resultater, med over 2 % i gjennomsnitt. Videre, over alle rullende 10-årsperioder siden 1971, var den beste ytelsen nesten et myntkast: USA gjorde det bare bedre 56 % av tiden.

Siden det å prøve å time regimeendringer er svært vanskelig i sanntid uten nytte av etterpåklokskap, er det grunn til å vurdere å allokere både innenlandske og utenlandske aksjer til en aktivaallokering.

Utenlandske aksjer kan bidra til å redusere risikoen i en portefølje

Å ha internasjonal eksponering i porteføljen din på begynnelsen av 2000-tallet og gjennom den globale finanskrisen ville ha vært en nøkkelingrediens for å redusere den totale risikoen og opprettholde et visst nivå på investeringsavkastningen.

Som et eksempel kan du vurdere denne hypotetiske 60/40-porteføljen av aksjer til obligasjoner. Den amerikanske porteføljen inkluderer S&P 500 og Bloomberg Barclays US Aggregate Bond-indeksen, mens den amerikanske og internasjonale porteføljen allokerer 20 % av aksjeeksponeringen til MSCI All-Country World Index ex-US

Om vikingen

Med Vikings signaler har du god sjanse til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikingens autopiloter eller tabeller kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m.

Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *