Hvordan vil Europas nye avskogingslov endre brasiliansk landbruk?

Utsikten er fristende. Fra desember 2024 vil visse matvarer som selges i europeiske supermarkeder, som kaffe og sjokolade, måtte komme fra områder uten avskoging. Slik heter det i en ny lov, godkjent i april av EU-parlamentet, som forbyr import av landbruksprodukter fra områder der innfødte skoger er hugget ned. Regelen, som forventes å tre i kraft om halvannet år, regulerer import av kaffe, kakao , soyabønner, storfekjøtt, gummi, palmeolje og trevirke fra brasiliansk landbruk.

Brasil er den største leverandøren av mat til EU, noe som har gjort at det nye lovverket har stått i sentrum for en debatt om nye krav fra internasjonal handel og vareeksport, som er avgjørende for Brasils handelsbalanse. I 2022 utgjorde råvarer, spesielt soyabønner , råolje og jern, 68 % av det brasilianske utenlandske salget, og genererte omtrent 227,2 milliarder dollar. Soyabønner alene sto for 46,6 milliarder dollar i eksport (når soyabønnemel og olje er inkludert når totalen 60,9 milliarder dollar), opp 20,8 % fra 2021.

I dette scenariet krever enhver endring i EU-reglene ekstra forsiktighet og oppmerksomhet. Problemet er at enkelte detaljer i den nye loven ikke er klare. Det er for eksempel fortsatt ikke klart hvor sofistikert sporing av produksjonskjeder og bærekraftspraksis bør være.

“Det kan være ekstra kostnader med mer sofistikerte revisjoner,” sier advokat Rodrigo Lima, partner-direktør i Agroicone, spesialist i internasjonale forhandlinger, miljø og bærekraft i landbruket. “I alle fall er det en handelsstandard som kan adopteres av USA og Kina, så matproduserende land må tilpasse seg.”

Hvordan posisjonerer Brasil seg i forhold til den nye europeiske loven?

For det første er det viktig å forstå Europas posisjon. EU er en stor importør av mat og hvis avskoging knyttet til landbruksproduksjon ikke kontrolleres, vil det ikke være mulig å nå utslippsmålene.. Land som Storbritannia og USA går også i samme retning. I fremtiden kan også Kina gjøre det samme. Kort sagt, det Europa krever er at miljølover respekteres.

Hvordan vil den nye retningslinjen fungere i praksis?

Den europeiske union vil definere land og områder med høyere eller lavere risiko for avskoging. Det vil være opp til importøren å bestemme hvem de vil kjøpe fra, noe som har å gjøre med risikonivået de må møte. Et annet viktig poeng er at det blir bøter for importører som kjøper mat fra områder med avskoging. Det bør gjøres klart at dette er en ekstraterritoriell regel. Så EU regulerer noe i andre territorier, som kan være tvilsomt fra et folkerettslig synspunkt. Det er en vakker juridisk diskusjon.

Loven skiller ikke mellom lovlig og ulovlig avskoging, gjør den vel?

Loven dekker matproduksjon i områder med avskoging frem til 31. desember 2020, uavhengig av om det er tillatt etter loven i det produserende landet eller ikke. I Brasil har vi en lov som diskuterer prosentandelen av vegetasjonsundertrykkelse i hvert biom, skogbrukskoden. I Amazonas, for eksempel, er det nødvendig å bevare 80 % av det landlige eiendomsområdet. Men Europas nye lov om matimport sier at det ikke må være avskoging, verken lovlig eller ulovlig.

Kan denne loven i denne forstand tolkes som et hinder for utvidelse av nye jordbruksarealer?

Ja. Land som Malaysia og Indonesia hevder at den nye europeiske standarden begrenser tilgangen til internasjonale markeder. Dette er en sak som kan skape lange diskusjoner innad i WTO (World Trade Organization). Men man må huske at disse debattene varer i årevis.

Hvilke kriterier vil EU bruke for å definere risikoområder?

Det vil være den siste avskogingshistorien. Amazonas bør for eksempel være et høyrisikoområde, noe som kan skape problemer for en stat som Mato Grosso, som er en stor kornprodusent. Vi vet fortsatt ikke om EU vil skille biomer i samme stat. Jeg sier dette fordi Mato Grosso har like mye Amazonasskog som Cerrado. Men det betyr ikke at det er forbudt å kjøpe fra det stedet. Det betyr at det blir større risiko og at EUs tilsyn blir strengere.

Må produsenter i risikoområder bevise sterkere at de ikke er involvert i avskoging?

Ja. Mest sannsynlig vil produsenten måtte gå gjennom en sertifiserings- og revisjonsprosess, som genererer en kostnad. Hele kjeden må sertifiseres. Normen omfatter import av storfekjøtt, hvor det også vil være nødvendig å sertifisere kornprodusenter. Og her kommer vanskeligheten. I forhold til mer høyforedlede produkter som kaffe, hvor sertifisering er en forskjell som forbrukerne er villige til å betale for, er ikke dette et problem. Men dette er ikke tilfelle med råvarer som soyabønner. Og det er logistisk kompleksitet også.

Hva slags kompleksitet?

Loven sier at enhver jordbruksproduksjonspolygon skal være i samsvar med miljøbestemmelser og være sporbare. Og det er ikke lett å spore produksjon og eksport av råvarer. Et skip lastet med soyabønner samler produksjonen fra hundrevis eller tusenvis av gårder i forskjellige regioner i landet. For ikke å snakke om lastebilene som stopper ved siloene til ulike handelsbedrifter for å bli lastet. All den soyaen er blandet i siloer, lastebiler, tog og havner. Logistikk er slik over hele verden.

Hvordan løses dette?

Importøren vil kreve flere tiltak for å håndtere risikoen. Den europeiske union må være svært forsiktig med at disse kravene vil generere kostnader, slik at produktene kan bli dyre i Europa. I møter med bedrifter har jeg spurt om kompleksitetsnivået i håndtering av risiko. Det jeg har hørt er at kravene vil bli oppfylt. Men det vil være kostnader.

Kan små og mellomstore produsenter i dette scenariet utelukkes fra eksport?

Ja. Småbønder kan bli utelatt fra eksport til Europa på grunn av mangel på ressurser til å investere i sporbarhet og mer sofistikerte sertifiseringer. Dette gjelder også små og mellomstore dyreoppdrettere. Av denne grunn lurer mange på om den nye europeiske loven faktisk er en form for proteksjonisme. Det er et poeng som tas opp. Hvis tanken er å bidra til å kontrollere avskogingen i verden, er det kanskje ikke utelukkende produsenter som bidrar til dette.

Avskoging skjer ikke bare på grunn av husdyr. Dataene viser at vegetasjon hugges ned på offentlig grunn også på grunn av gruvedrift og ulovlig hogst og salg av tømmer. Det er kriminell aktivitet. Vil den nye europeiske loven sette en stopper for avskoging i verden ved kun å knytte den til matproduksjon? Den europeiske forbrukeren må utfordres på dette spørsmålet. Denne oppfatningen om at skurken er agribusiness begrenser vår mulighet til å kontrollere problemet.

Kan skogbrukskoden bidra til å redusere Brasils miljørisiko i forhold til europeisk lovgivning?

Du kan, men vi må utvikle oss på dette punktet. Skogbruksloven er en lov som krever bevaring av innfødte skoger, i henhold til en rekke krav. Det finnes et virkemiddel, Rural Environmental Registry (CAR), innenfor skogbrukslovens virkeområde, med data om miljøomsorgen av bygdeeiendommer. Hver stat har sin CAR-plattform og mange trenger fortsatt å gå videre. Imidlertid har dette systemet absolutt potensial til å være et utmerket verktøy for å redusere miljørisiko.

Kan Brasil intensivere handelen med andre regioner i verden på grunn av vanskeligheter med å selge til EU?

Brasil vil aldri gi opp Europa som handelspartner. Eksport til Europa er et godt visittkort, og det europeiske kontinentet er viktig for eksporten av landbruksbedrifter. Men hvis det er mange hindringer og kostnader, kan produsentene begynne å selge mer til de som legger til rette for salget. Det er et markedsspørsmål. Uansett er det fortsatt punkter i loven som skal avklares og Brasil vil tilpasse seg de nye standardene.

Om vikingen

Med Vikings signaler har du god sjanse til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikingens autopiloter eller tabeller kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m.

Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)